Webbens historiske logo, designet av Robert Cailliau.

Proprietære applikasjoner fyller internett. Ulike selskaper utvikler alle mulige programmer for å tjene penger på nettet. Hvert selskap utvikler sine egne programmer, med tilhørende enorme utviklingskostnader. Det var situasjonen for 2o år sida.

Dette var før World  Wide Web tok over internett. WWW var oppfinnelsen som standardiserte informasjonsutveksling over internett. Tim Berners-Lee har blitt navngitt som oppfinneren av WWW. Internett feiret 40-årsjubileum i 2009, og WWW ble født i 20 år senere.

WWW skapte en åpen standardisering av hvordan kommersielle aktører brukte internett. Kunnskapen om WWW var åpen og fri. På denne måten  kunne selskapene effektivsere bruken av internett, og skape butikk her. WWW la grunnlaget for den kommersielle suksessen på internett, og et mangfold av teknologier basert på HTML har utviklet seg enormt gjennom de siste to tiår.

Tim Berners-Lee er fortsatt direktør for World Wide Web Consortium (W3C), den internasjonale standardiseringsorganisasjonen som koordinerer utviklingen av WWW.

Tim Berners-Lee på TED-konferansen 2009 i Long Beach, California. Foto: Wikimedia.

For deg med med nyinnkjøpt surfebrett, en Ipad, eller en Android-basert mobil oppleves igjen denne proprietære hverdagen. Med Iphone revolusjonerte Apple ikke bare hvordan folk jobber mobilt, men de revolusjonerte også hvordan nettet utvikler seg.

Grunnlaget ligger i en tilnærmet monopolsituasjon som Apple Inc har tilrevet seg med App Store. Apple har gjennom enormt god hardware,  sydd sammen med operativsystemer og programmer folk elsker, maktet å lukke det nettet Tim Berners Lee i sin tid åpnet opp med WWW.

Android-baserte mobiler har sin distribusjon av Apps gjennom Android Market, som er den eneste reelle konkurrenten til Apples App Store.

Overlever WWW den utviklingen Apple App Store og Android Market har skapt? Er webben død, spurte NRK-programmet Tekno 6. desember.

Dersom ditt firma ønsker å lage en Iphone-app må applikasjonen godkjennes av Apple Inc før den kan distribueres gjennom App Store. Denne godkjenningsprosessen er ikke bare lukket, men prosessen avgjøres også 100 prosent av Apples egne økonomiske interesser.

Én årsak til godkjenningsrutinen er at Apple ønsker å ha en viss kvalitetskontroll. For apps for Apple-produkter skal være skreddersydd og riktig tilpasset. Men like viktig er Apple Incs mulighet til å kontrollere at applikasjonen ikke utgjør noen kommersiell trussel mot Apple eller mot Apples monopolsituasjon.

Dette illustreres også gjennom den kontrollen Apple ønsker å ha med bruk av betalingsløsninger. Dersom applikasjonen er en form for nettbutikk må betalingsløsningen butikken velger seg være godkjent av Apple. I USA har Apple Inc en eksklusiv avtale med telefonselskapet AT&T.

Betaling av tjenester og varer via en Iphone-applikasjon må derfor ikke være i konflikt med AT&T. Dersom nettbutikken har en betalingsløsning via mobilregningen, der et annet teleselskap enn AT&T tjener penger, vil applikasjonen avvises av Apple Inc.

Norske Wimp møtte trøbbel hos Apple på grunn av sin kobling til Telenor. Wimp eies delvis av Telenor, og abonnementet på Wimp betales over mobilregninga. Dette ble en vanskelig sak for Aspiro, selskapet som har utviklet Wimp, men Iphone-applikasjonen ble godkjent til slutt.

Apple har kontroll over markedsutviklingen. Apple sitter på godkjenningsrutinene over hvem som får benytte det nye nettet.

Hvorfor skal ikke det samme skje igjen? Historien ser ut til å repetere seg: Både Microsoft og Apple var begge med i konkurransen om internett for 20 år siden. I kampen om nettet vant åpenheten. Prinsippene WWW er bygget på har siden 1990 gitt internettbrukere et åpent system for distribusjon av informasjon og programvare.

For 20 år siden fant ulike kommeriselle aktører sammen for å for å effektivisere utviklingen; for ingen ville i lengden tjene på å distribuere noe over internett dersom utviklings- og vedlikeholdskostnadene fortsatte på samme høye nivå. Selskapene klarte ikke å forsvare utviklingskostnadene ved å utvikle samme applikasjon til PC med Windows-operativsystem, til Macintosh og til Unix-baserte systemer.

Plattformuavhengigheten var premisset for utviklingen av WWW og HTML. Det spilte ikke lenger noen rolle om man var Windows-, Unix- eller Mac-bruker. I nettleseren fikk man uansett opp det man var ute etter.

Hvorfor skal kommersielle aktører i dag ønske å ta veien om kostnadene ved å utvikle egne applikasjoner for Iphone, for Android, for Ipad, for Windows, for Linux, for Adobe Air – for å nevne de viktigste plattformene. WWW fungerer i nettleser på alle mobile enheter.

Hvor mange kroner brukte Gyldendal på å lage sin Iphone-applikasjon om sopp? Hvor mange kroner ville det kostet Gyldendal å lage en webside tilpasset Iphone, med nøyaktig samme innhold? Førstnevnte app kun tilgjengelig på Iphone, sistnevnte tilgjengelig i enhver nettleser.

Svært mange av de proprietære applikasjonene som selskaper ønsker å smykke seg med vil dø hen. Monopolsituasjonen Apple etterstreber kan ikke holde, fordi åpenhet lønner seg også i 2010, akkurat som i 1990.

FAKTA

• 20. oktober 2010 fantes det 300 000 applikasjoner tilgjengelig i App Store
• App Store ble lansert juli 2008, tre måneder før konkurrenten Android Market
• I Android Market er 100 000 applikasjoner tilgjengelig.
• På WWW ble det per mai 2009 driftet 109,5 millioner websider, 74 prosent av disse i det kommersielle .com-domenet.
• Over en trillion unike webadresser er oppdaget av Google Search.

«Jeg designet WWW for å oppnå en sosial effekt ­ for å hjelpe mennesker å samarbeide» sier
oppfinneren, som Time Magazine plasserer som en av det siste århundrets 100 viktigste
personligheter.

Hele artikkelen kan du lese i Ny Tid som kommer i butikkene fredag 20. mars.

Dette er en artikkel om informasjonsrevolusjon, paradigmeskifter og devaluering av kultur.

Morgenbladet: Det nye mennesket (Av: Andreas Ervik)

Dagbladet: Gratulerer med dagen, WWW (Av: Jan Omdahl)

Digi.no: Weben er 20 (Av: Harald Brombach)

Har du andre gode artikler jeg ikke har fått med meg? Putt lenker i kommentarfeltet nedenfor.

Tim Berners-Lee jobbet for en enklere måte å kommunisere globalt via datamaskiner. Dette resulterte i World Wide Web. Foto: info.cern.ch

13. mars fyller World Wide Web 20 år!

I 1989 startet opptakten til smellet som for alvor kom i 1995. Det er 14 år siden World Wide Web slo igjennom kommersielt, men i mars 1989 ble de første spesifikasjonene skrevet for det som skulle bli den store verdensveven. Dette må og skal bli feiret.

Jeg må gjenta det: Historien om en av verdens største revolusjoner innen kommunikasjon er bare 20 år!

Mannen bak er en anonym kar ved navn Tim Berners-Lee. Mot slutten av 1990 så verdens første nettside dagens lys på en adresse som fortsatt lever: http://info.cern.ch/ I følge boka til Tim-Berners Lee så er fødselsdagen til denne nettsiden 25. desember 1990, og verdens første webserver fyller altså 20 år neste år.

Historien om Internett har rukket å bli flere tiår, men som Berners-Lee selv sier det i sin bok:

- The web made the Internet easy.

Vi må skille mellom Internett og WWW. Mens Internett er det nettverket som informasjonen flyter over, så er WWW teknologien som gjør nettsider og nettsteder mulig. Mens Internett er en oppfinnelse fra det amerikanske forsvaret er World Wide Web en oppfinnelse som dukket opp ved CERN-instituttet i Sveits.

Berners-Lee forteller i boka “Weaving the web” om arbeidet bak WWW, som ble startet ved CERN, men som etterhvert ble drevet fremover av krefter han selv ikke lenger rådde over. Microsoft, Netscape og Compaq var blant de største selskapene som på ulikt vis kjempet om oppmerksomhet og penger i webbens spede begynnelse.

Våren 1995 var Compaq første hardware-leverandør som pakket en nettleser sammen med hardware. Netscapes inntreden på Wall Street-børsen sommeren 1995 var historiens mest verdifulle – etter en dag på børsen var selskapet verdt 4.4 milliarder dollar uten noen gang å ha gått med overskudd. Det var allikevel med Microsofts Internet Explorer og Windows 95 at WWW tok av.

Den historiske NeXT-maskinen som Tim Berners-Lee benyttet i 1990, på Microcosm-utstillingen ved CERN. Her kjørte den første webserveren, nettleseren og webeditoren. Foto: info.cern.ch

Tim Berners-Lee har mange ganger blitt konfrontert med sine veivalg. Hvorfor har han selv ikke blitt styrtrik etter å ha funnet opp selveste World wide web?

- Bevegelsen bak fri programvare var fundamental for utvikle web’en, og denne bevegelsen er en kilde til kreativitet, sa Berners-Lee i sin bok.

- Skulle web’en bli en suksees måtte det være en variasjon av fri og kommersiell programvare tilgjengelig, forteller han.

- Web’en er mer en sosial konstruksjon enn en teknisk oppfinnelse.

- Jeg designet www for å oppnå en sosial effekt – for å hjelpe mennesker å samarbeide, forteller oppfinneren, som Time Magazine plasserer som en av det siste århundrets 100 viktigste personligheter.

WWW Consortium (W3C) ble startet av Berners-Lee i 1994 for å holde WWW i tøylene. W3C er fortsatt hans arbeidsplass.

Boka om historien bak World wide web, skrevet av Tim Berners-Lee selv, gir en god oppsummering av de første viktige åra.

Kanskje ville historien vært enda mer spennende å lese om en annen enn aktøren selv fikk fortelle den. For boka Weaving the web er mer en oppramsing av hendelser enn en fortelling.

Uansett, CERN har det siste året fått mye oppmerksomhet omkring atomakselleratoren og Big Bang. Men det har altså allerede skjedd et Big Bang ved CERN.