Denne Kjøteren smitter glede over å spille låtene sine live. Foran et publikum på rundt 50 betaltende spiller bandet som om det skulle stått om livet. Frontmann Torkil Hvidsten spyr opp mageinnholdet backstage fordi han har gitt alle sine krefter for publikum.

Rock på norsk er en skummel sjanger å prøve seg på. Fallhøyden er stor. Med pretansiøse tekster om kjærlighet, med vikingpoplåta Nordavind, som forøvrig minner litt om Strebers gamle klassiker “Högervindar”, med låtene “Stilleste gutt på sporvogn nummer ni” og “Lukta av lykke” leveres ett norskspråklig sett med en sjelden bredde.

Låtene spriker, helt fra den hardcore-aktige “Inshallah” om Palestina-konflikten, til Jacob Sandes “Trur eg”. Jeg vet at bandet klarte dette spranget på Skuret. Du som ikke var der kan se noen bilder her:

Bandet består av rutinerte musikere, men kvartetten leverte denne kvelden sin fjerde konsert. Visst fikk bandet bedre lyd og publikum bedre teknikk på forrige konserten på Café Fiasco, men publikum fikk et bedre reportoar denne varme sommerkvelden.

Mange valgte nok festivaler eller en øl på Hovedøya akkurat denne svette kvelden, men de som valgte å legge igjen svetten på Skuret i kveld fikk valuta for hver dråpe.

Jeg så bandets debut på B-festivalen 2008. Det var en skranglete affære som hintet om gode poplåter. Spranget derfra til det settet som Kjøter leverer i dag er kjempestort.

Bandet begynner å bli interessant uttafor den menigheta som springer ut fra Prikkedød og Carl Berner Sound System.

Denne bikkja fråder morsom poprock.

[Bandets MySpace-side]

Dropkick Murphys er et pønkband fra Boston, USA som spiller en blanding av irsk musikk og hardcore. Bandet er en massiv bunt av energi, folkelighet og strie strømmer av Guinness.

I tillegg til nevnte The Pogues finner vi i Dropkick Murphys mye inspirasjon fra brand som Stiff Little Fingers, The Clash og The Dubliners.

Dropkick Murphys sparker hardt oppover og handler om irsk arbeiderklasse og irsk patriotisme. Bandet har etterhvert slått seg selv godt oppover og selger plater i milliontall verden over.

Bandet har holdt på siden 1996 og har så langt gitt ut seks studioalbum. Det siste albumet, The Meanest of Times, kom ut i 2007 og er kanskje det lettest tilgjengelige – og er det albumet du bør begynne med om du er en fersking. Låta The State of Massachusetts fikk ekstra medieomtale etter å ha vært introlåta til filmen The Departed av Martin Scorsese.

I folkeopplysningens navn, her kommer noen høydepunkter fra Dropkick Murphys:

» Les: NRK P3 anmelder The Meanest of Times

» Les: In the News anmelder The Meanest of Times

I’m Shipping up to Boston:

State of Massachusetts:

Flannigan’s Ball:

Johnny, I hardly knew ya:

Rocky Road to Dublin:

God Willing:

Kred til Bjørn Tore Ørens “Irsk inferno med Dropkick Muprhys“.

Hvilke Dropkick-låter mener du jeg har glemt?

PearlyCats er Cathrine «Pörly Cat» Halsaa, Runar «Küla» Johannesen, Anita Sötzmürf Bøygard, Eilert «Snüblefot» Solstad og Tove «Troll» Bøygard. (Foto: Solveig Stranden.)

Pønkrock og folkemusikk har fått en ny misjonær i bandet Pearlycatz.

Bandet blander ’77, poppunk og folkemusikk. Munnharpe og solid dialekt. Blandingen er unik og fengende. Og sjarmerende.

– Vi to kommer fra Ål i Hallingdalen, og det var vel egentlig først når vi fant ut at vi skulle synge på halling at vi fant en knagg, forklarer Anita og Tove Bøygard i et intervju med Østkantavisa i november 2008.

Hallingpunk er visst en sjanger. Og Pearlycatz gjør sjangeren meget godt.

Bandmedlemmene har mange års fartstid fra Oslos rockescene gjennom ulike band som Valentourettes, Frank Znort Quartet, Meduza, Cadaver og Bøygard. Pearlycatz kom i 2008 med med CD-en Hallingpünk. I 2006 kom EP-en «No ell alder» og singelen «Svolten og tyst».

– Det er mye useriøs moro. Vi spiller alle sammen i andre band, så PearlyCatz er mest for å ha det moro. Vi hadde lyst til å gjøre noe litt useriøst, men også noe som var morsomt og kult, sier trommeslager Kula til Østkantavisa.

Kula kjenner vi fra før som trommis med Jokke & Valentinerne og nå trommies med Valentourettes.

I Norge har kombinasjonen punk og folk vært et undergrunnsfenomen. Men noen folkepunk-band husker vi: I Norge kom Dead Gerhardsen med den legendariske plata xxx. Og YM:Stammen og Bøyen Beng hører med. Bandet Gåte klart jo faktisk å gjøre det stort noen år på å blande folkemusikk og rock.

Lange-Harald er en kjent pønker fra Oslo, spilte i Bøyen Beng, og bor nå på Svartlamoen. Låta “Harald” er oppkalt etter ham:

PearlyCatz har også deltatt på hyllestskiva til Joachim Nielsen med hallingpunk-versjonen av låta “Hvor er du nå”. Originallåta kom på plata Alt kan repareres i 1986.

11. april spiller Pearlycatz på Parkteateret i Oslo.

Hør flere låter på bandets hjemmeside og på bandets myspace-side