Redaktøransvaret og den kritiske journalistikken har uteblitt fra nrkbeta.no mener folk og bransjer som har kommet i skuddlinja til Øyvind Solstad, Eirik Solheim og Co.

Det er allikevel ikke til å komme bort i fra at NRK Beta er den mest leste og mest siterte bransjebloggen innafor nettopp teknologi og nye medier.

18. desember ble det offentliggjort at NRK Forlaget “legger om driften”, som det så pent heter når ansatte mister jobben – 5 ansatte må gå. NRK Forlaget utgir også bøker, men det er digitale medier som lydbøker og DVD som har drevet omsetningen. NRKs sandkasse for teknologi og nye medier har kanskje ikke vært den ressursen som NRK håpet på?

NRK Beta har det siste året funnet opp kruttet hver uke så la oss nå liste opp noen alternative bransjeblogger.

Denne opplistingen er ingen rangering, men et utdrag av de bloggene innafor skjæringen tekno/kultur som jeg sjøl finner interessante akkurat nå:

Vox Publica. Screenshot.

Siden jeg oppdaget Vox Publica for noen måneder tilbake har redaktør Olav Anders Øvrebø skapt en blogg som tar opp krysningspunktene mellom teknologi og ytringsfrihet på en kjempespennende måte. Temaene spenner fra illustrasjon, programmering som journalistikk til debatt om mediefinansiering. Her har man klart å skape et nettsted, hvor fagfolk på en lettfattelig måte har skapt et bransjested som engasjerer mediefolk, forlagsfolk, teknologer og netthoder. Utgiver er Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

Der nrkbeta.no er tribunesupporteren som ukritisk hyller alt som lukter tekno og sosiale medier er kanskje dette den mer akademiske og kritiske halvbroren.

Skrivekollektivet er en gjeng skribenter som ikke begrenser seg til temaet teknologi – men formatet er definitivt bygget på nye medier. Sju meningsbærende skribenter gir utttrykk for et ønske om å koordinere kreftene sine. Med bloggen som verktøy og sosiale medier som arena får gjengen ut budskapet sitt. Ofte mye bra lesestoff!

» Les Skrivekollektivet.com på Facebook og Twitter.

Eirik Newth er en som presenterer seg selv som forfatter, formidler og framtidstenker. Eirik har vært aktiv i den offentlige debatten omkring e-bøker og e-bokas betydning for forlagsbransjen – en debatt jeg sjøl følger nært. Bloggen hans er verdt å lese for de som engasjerer seg i alt fra rettigheter på nettet, via e-bøker til sci-fi.

Også Eirik forsøker seg på en liste over årets mest interessante blogger.

Litteraturen blir rikere av blogger som Bokmerker.org. Sammen med en aktiv twitter-konto kan du med denne bloggen følge bokbransjen fra sidelinja.

Ja, her er det mye bokanmeldelser. Men bloggen fylles ut av kommentarer og bredere betraktninger om litteraturverdenen som gjør den verdt å følge.

Allikevel, jeg får følelsen av at denne bloggen bruker nettet til å skrive om tekst trykket på bokpapir. I seg selv en trist affære.

Og, når bloggen forsøker å være Klassekampens bokmagasin på nett, da går man i en uopplagt felle. For hvorfor ikke bruke nettet bedre, dere er jo på god vei. Ta i bruk det mediet som dere tydeligvis behersker; kommentér og betrakt kulturen, men vinklingen må være sett fra det mediet dere benytter.

I All Enkelhet er firmabloggen til NetLife Research, et konsulentselskap som leverer tjenester innenfor brukeropplevelse og brukervennlighet på nett.

Dette er et av de mer spennende selskapene i sin sjanger – et selskap som hjelper deg med å kommunisere bedre på nett. Selskapet leverer også en av de mer innholdsrike firmabloggene i denne gata. NetLife vet at du må fylle en blogg med innhold om den skal være relevant.

Fagområdene brukervennlighet og brukeropplevelser hentes fram i full bredde på Brukskvalitet.no – en fagblogg drevet av produktdesignere og interaksjonsdesignere. Oppdaget bloggen nylig, men ser lovende ut! – ikke minst fordi den ser ut til å ønske å favne bredere enn bare design for web.

Khomeini brukte kassetter for å spre sitt budskap før revolusjonen i 1979.

På 70-tallet stod den ukjente skriftlærde Khomeini fram som en samlende leder. I taler og artikler hudflettet han sjahstyret. Khomeini ble sendt i eksil, men talene hans ble spredt på tusenvis av kassetter via moskeene.

Mens revolusjonen i 1979 er blitt kalt “kassettrevolusjonen” opplever vi i 2009 at sosiale medier er kanalen som iranske myndigheter ikke klarer å stoppe. På 40 år har 140 tegn fått enorm kraft.

16. juni ba amerikanske myndigheter Twitter om å droppe en rutinemessig nedetid på serverne. På grunn av den akutte situasjonen i Iran var det denne dagen spesielt viktig at alle mulige informasjonskanaler ble holdt åpne.

Twitter-ledelsen valgte å flytte driftsstansen fra mandag til tirsdag – men avviste at beslutningen skyldtes press fra amerikanske myndigheter.

Journalister og mediefolk ble sparket ut av Iran samtidig med at millioner tok til gatene for å protestere mot valgjukset noen dager i forveine. Ytringsfriheten ble satt helt til side og mens vestlige medier fikk stadige tøffere kår i landet ble sosiale medier som Twitter, YouTube, Flickr en måte å få ut tekst og bilder om den akutte situasjonen i landet.

Enkelte har påstått at Iran gjør for Twitter det Irakkrigen i 1990 gjorde for CNN. Eller som Hege Ulstein i Dagsavisen sier, plutselig ble Twitter viktig.

Iran har vært kjent for svært mange aktive bloggere som i flere år har trosset sensuren i landets kontrollerte media. Etter valgfusket i landet for to uker siden har iranske myndigheter forsøkt å skru til alle mulige kanaler på nettet.

På Twitter har det på samme tid blitt spredd rundt åpne nettadresser hvor Iranske bloggere kan komme gjennom.

- Det lar seg ikke gjøre å stanse sosiale medier som Twitter og Facebook, sa NRKs medieutvikler Eirik Solheim.

Det var Tim O’Reilly som i 2004 brukte betegnelsen web 2.0 om de nye sosiale mediene. Web 1.0 var enveis kommunikasjon. Web 2.0 er det intelligente nettet av kommuniserende brukere.

Det folkelige engasjementet på Twitter har gitt oss et folkelig opprør på nettet.

Det har dukket opp brukerguider til hvordan selv bidra positivt i Twitter-protestene mot det iranske valget.

Som en solidaritetsaksjon har mange Twitter-venner nå fått grønne bilder. Det har gått en farsott om at man skal hjelpe befolkningen i Iran ved å skifte ut sitt profilbilde til et tilsvarende grønt et.

Plutselig er mange internasjonale bloggere og twitrere nå også bosatt i Iran – i følge stadig flere Twitter-profiler. Om du endrer Twitter-adresse til Tehran – og tidssonen til Tehran +3.30 – blir det vanskeligere for overvåkerne å finne de virkelige bloggerne som ønsker å få informasjon ut av landet.

Men nettet er også et flyktig medium. Michael Jacksons død tok knekken på #iranelection som heteste tema på Twitter denne uka…

Sjekk ut disse Twitter-kontoene fra Iran:

[twitter.com/openiran] [twitter.com/persiankiwi] [twitter.com/madyar] [twitter.com/iranelections]

- Vi har fått et krystallklart signal på at bøker som ikke lenger er opphavsrettslig vernet skal være fritt tilgjengelig. Samtidig har Nasjonalbiblioteket ingen strategi her, sa Eirik Newth til Journalen i april 2009.

Forfatter og blogger Eirik Newth startet Facebook-gruppen ”Slipp bøkene fri”. Nasjonalbiblioteket har omsider gitt tilbakemelding:

- Alt som er falt i det fri vil bli gjort tilgjengelig for alle, sa assisterende nasjonalbibliotekar Roger Josevold til Journalen.

]]> http://www.filtermedia.no/museet/2009/04/boker-lases-inne/feed/ 0 http://www.filtermedia.no/museet/2009/03/flopper-e-boker-igjen/ http://www.filtermedia.no/museet/2009/03/flopper-e-boker-igjen/#comments Thu, 05 Mar 2009 18:48:08 +0000 Terje Karlsen http://www.filtermedia.no/museet/?p=196 Diskusjonen om e-bøker er på vei opp igjen. Og Norges første e-bokhandel har nylig blitt lansert, selv om to av de største forlagene ikke ville være med.

Er det en tabbe av forlagsbransjen å stritte i mot?

- Det vi kaller e-bøker nå, altså skjønnlitteratur på leserbrett. Det har det ikke vært noe marked for det. Jeg tror at det vil ta lang tid før volumet av norske e-bøker blir stort. Jeg tror ikke at 10 prosent av den norske befolkningen vil lese bøkene sine på leserbrett om et par år, sier informasjonssjef i Gyldendal Bjarne Buset til ABC Nyheter.

Kindle 2 fra Amazon må nok ta mye av skylda for at debatten om e-bøker har blusset opp igjen, selv om andre igjen mener at heller ikke Kindle 2 vil være for e-bøker hva iPod var for musikk.

Om du skulle være nysgjerrig på å teste e-bøker på din laptop, sjekk ut

• Microsofts MS Reader, som har fått gode tilbakemeldinger, eller prøv
  
• FBReader, lisensiert som åpen kildekode

På Moderna museet har vi kun testet FBReader på PC, men denne ser absolutt ut til å kunne gjøre jobben. Det er viktig at programvaren takler å lese mange typer filer og at det er lett å navigere og bokmerke.

Kom gjerne med kommentarer på ulik programvare for e-bøker i kommentarfeltet under.

Thomas Gramstad, leder for EFN. (Foto: Per Inge Østmoen)

Digital formidling har nådd bibliotekene. Biblioteksentralen har utviklet et system for å låne ut bøker gjennom et begrenset antall digitale lisenser. Den utlånte filen vil selvdestruere når utlånstida går ut.

- Hvordan kan bibliotekene godta dette? Du har hatt bokbranner mange ganger i historien. Hvordan kan biblioteket godta at bøker skal ødelegges? spør Thomas Gramstad, leder for Elektronisk Forpost Norge (EFN).

Diskusjonen om e-bøker er på vei opp igjen. Og Norges første e-bokhandel har blitt lansert, selv om to av de største forlagene ikke ville være med.

Forlagenes makt på biblioteket

Bibliotekene har nå løsningen Divibib for å distribuere e-bøker, men både Biblioteksentralen og Elektronisk Forpost Norge mener at løsningen handikapper e-bøkene. Den tekniske løsningen bak Divibib baserer seg på DRM og det er DRM-teknologien som gjør at bibliotekene kan ødelegge filen og at forlagene kan kontrollere den.

- Bibliotekene bestemmer ikke lenger over sine bøker. Bibliotekene blir redusert til en håndlanger for produsentens og forlagenes vilje, i stedet for å være en kulturinstitusjon som selv bevarer, kontrollerer og eier verkene, mener Gramstad.

- Det er helt sentralt at bibliotekene eier bøkene sine. Hvis andre aktører skal kontrollere bibliotekets samlinger, da har vi mistet samfunnets hukommelse. Da kan kontroversielle bøker slettes når en eller annen maktperson skulle føle for det. Vi ser allerede en rekke uheldige politiske og demokratiske konsekvenser som folk ikke har tenkt på, hevder Gramstad.

E-bøker med handicap

Biblioteksentralen (BS) sier at det digitale utlånssystemet er laget for å etterligne papirbøkene.

- Utlån av digitalt materiale vil virke på samme måte som utlån av fysiske produkter i et fysisk bibliotek, sa administrerende direktør i BS, Børge Hofset til Bok og samfunn i fjor.

- E-bøker påtvinges alle ulempene fra papirformatet, hevder Gramstad til Moderna museet.

- Du får ikke kopiere så lett, du får ikke flytte filen enkelt rundt, osv. Og de digitale bøkene har selvfølgelig ikke de fordelene som papirbøkene har; dette med at de er lette å bla i, du trenger ikke strøm, osv, forteller Gramstad.

Hofset skylder på bibliotekloven.

- Hvert enkelt folkebibliotek må kjøpe inn egne digitale lisenser og gjøre disse tilgjengelige for utlån via bibliotekenes egne nettsteder. Så må brukerne ha lånekort fra dette biblioteket for å ha rett til å låne det digitale materialet. Dette kan oppleves som en begrensning for brukerne som gjerne vil ha tilgang til så mye som mulig av digitalt innhold fra bibliotek, fortalte Hofset til Bok og samfunn.

- Denne loven er ikke i takt med vår nye virkelighet, sa han.

Digitaliseringen bryter ned grensene

Bok og samfunn skriver at et av de største hindrene for å nå målet om digitale utlån har vært klarering av rettigheter med rettighetshavere. DRM-løsningen som Divibib benytter sikrer begrensninger på bruk av filene.

- Brukerne er vant til å kunne spille av filene der man vil, kopiere dem og låne til venner  osv, sier Gramstad.

Gramstad innrømmer at åpen og fri distribusjon bryter ned grensene mellom forlag, bokhandel og bibliotek.

- Men det er det som kommer til å skje. Vi vil få denne nedbrytingen av grensene mellom forskjellige institusjoner uansett, sier han.

Bekymring for inntekter

Gramstad etterlyser diskusjon om økonomisk kompensasjon for forfatterne.

- Poenget med offentlige biblioteker er at utlån skal være gratis. Det betyr ikke at forlag og forfattere ikke skal få betalt. Hvordan skal pengestrømmene organiseres for at bøker fortsatt skal være fritt og helst også gratis tilgjengelig via bibliotekene?

Forstår du at forlagene er bekymret for sine inntekter?

- Ja, jeg forstår det, men man kan ikke fjerne brukerrettigheter og tryggheten i at det er uavhengige institusjoner som bevarer kulturen. Forlagenes inntekter kan ikke gå på bekostning av dette. Biblioteker, arkiver, museer osv. må være uavhengig aktører i sivilsamfunnet — mest mulig uavhengig av både næringsliv og stat og styring utenfra.

Nesodden kommunes gruppe på Facebook.

Nesodden kommune velger Facebook fremfor Akershus Amtstidende når de skal skape dialog med sine innbyggere.

Avtroppende ansvarlig redaktør Anders Nyland forteller at det er et problem at Amta ikke er foretrukken arena for debatt i lokalmiljøet.

I en bacheloroppgave ved Journalistutdanninga ved Høgskolen i Oslo forteller Akershus amtstidende og Sarpsborg arbeiderblad om utfordringer og gevinster ved å satse på debatt og brukergenerert stoff på lokalavisas nettsider.

- Amta har ikke vært på høyden når det gjelder å trekke lokal debatt inn i avisa, sier Erling Brøndmo hos A-pressen Interaktiv.

Han forteller at mange nettredaksjoner og nettansvarlige sliter fordi man ikke får med seg ledelsen i avisa. Det er ingen arena i lokalavisa for å diskutere nett ­ i motsetning til de store riksavisene.

– Klikk og brukere på nett kan måles i reell tid ­ men mange redaktører og vaktsjefer sier at de ikke har tid til å lese denne statistikken, forteller Brøndmo.

Det handler om arbeidsplasser

- Ultralokal nettsatsing redder arbeidsplasser i A-pressen, sier Erling Brøndmo.

- Brukerskapt innhold har gitt Stjørdalens blad annonseinntekter på nett og det har gitt godt og billig
stoff til papiravisa, forteller han.

Lokalavisene sliter fortsatt med å finne sin plass på nettet og å finne en god rollefordeling mellom gamle og nye medier. Én strategi for å øke inntjeningen er å ekspandere på flere plattformer, og de fleste medier er nå organisert som multimediebedrifter.

En parallell strategi er å satse på brukergenerert innhold og interaktivitet. Origo er A-pressens svar.

Alder på Origo-brukere

Til ungdommen

Origo har en voksende medlemsmasse – ­ men en voksen medlemsmasse. Å nå ungdom har alltid vært lokalavisenes problem.

Dette er en utfordring for A­-pressen og en utvikling som ikke passer med Brøndmos ønske om å bruke Origo til å fenge ungdommen.

Anders Nyland er i minst like stor grad redd for å distansere seg fra de eldre leserne, som ofte ikke er på nett.

- Lokalavisa kan ikke ekskludere folk, sier Anders Nyland.

Amta forteller at de får sinte telefoner fra enkelte lesere om de oppdager at enkelte avstemninger og debatt foregår kun på nett og ikke i papiravisa – da føler de seg utestengt.

Erling Brøndmo i API mener at lokalavisa på nett er et marked for eldre. Eldre føler seg mer hjemme med lokalavisa på nett. Når de prøver seg fram på nett så prøver de den trygge lokalavisa, mener han.

Les rapporten

Bacheloroppgaven er skrevet av Terje Karlsen og kan lastes ned her.

Oppgaven er et studie i lokalavisers satsing på brukergenerert innhold på nett og gir et lite innblikk i de vurderinger som gjøres i prosessen med å hente inn og benytte dette stoffet. Hvorfor ønsker aviser og mediekonsern å satse på brukergenerert stoff?

Hva er de største og viktigste redaksjonelle og innholdsmessige gevinstene og utfordringene som lokalavisene møter innenfor dette feltet?

Norske mediehus får ros for aktivt å møte en digital mediehverdag. Forlagsbransjen får tilsvarende mye kritikk for å henge etter.

- Hver gang det kommer en ny kanal for kulturformidling må man kjempe akkurat de samme politiske rettighetskampene om igjen i nye medier, sier Thomas Gramstad, leder for Elektronisk Forpost Norge (EFN).

Samtidig som debatten om e-bøker har blusset opp igjen foregår en digital interessekamp på bibliotekene.

Artikkelen er en lengre samtale mellom Thomas Gramstad og Terje Karlsen – og kommer snart på trykk i en avis nær deg.

Forlagsbransjen har ennå ikke våknet opp til en ny mediehverdag. Mange norske aviser er ledende i å satse på digitale plattformer sammenlignet med aviser i andre land. Uttrykket er slitt, men svært passende; forlagsbransjen sover i timen – og timen er godt i gang.

Stadig færre bokkjøpere leser i papiravisa om nye bøker. Rett og slett fordi det selges stadig færre papiraviser. Stadig flere avislesere henter inn kulturnyhetene sine på nett. Men forlagene kjører stadig opp gamle markedsløyper i retning helgemagasiner og Dagbladets boksider på hverdagene.

Forlagene deltar ikke der bokleserne deltar. Mens 1,5 millioner nordmenn er på Facebook er ingen av de største forlagene tilstede. Cappelen Damm er ensomt forlag på Facebook og Twitter. Aschehoug og Gyldendal er ingensteder.

Avisbransjen lager nettsteder både på Nettby og Origo hvor boklesere diskuterer høylydt. Men forlagene er fortsatt et annet sted.

Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon skal møte konkurransen fra Wikipedia og blir gratis på nett. Dette kan vise seg å være den største nyskapingen på nett som forlagsbransjen har klart å komme opp med de senere åra. Alternativet ville vel være å legge ned hele leksikonavdelingen.

Forlagenes nettsider ser fortsatt ut som reklameplakater for bøkene og den eneste nyvinningen de har kommet med på nett er forlagets egen nettbokhandel. Ingen av de store forlagene inviterer til debatt eller møte mellom boklesere på nett.

Lydbøker prøver å finne sin form etter at både kassetter og CD’er gikk ut på dato før bokbransjen fant formen. Digiboka er Lydbokforlagets svar; en egen spiller hvor du ikke kan bytte innholdet. Skal du kjøpe ny bok må du kjøpe en helt ny spiller. Ingen piratkopiering er mulig – men for et konsept!? Tenk om platebransjen introduserte et konsept hvor du måtte kjøpe ny CD-spiller for hver CD du kjøpte?

Bestemora mi syntes digiboka er praktisk. Hun slipper å bryne sine gamle små grå på ulike CD’er og for henne nymotens CD-spillere. Digiboka passer godt på gamlehjemmet.

Platebransjen sov også i timen og halser nå etter musikk-kjøperne. Det har aldri blitt solgt så få CD’er som nå og platebransjen leter etter nye måter å tjene penger på i sin nye mediehverdag.

Spørsmålet er om bokbransjen vil halse tilsvarende etter når tekst og bilde blir leservennlig nok på laptopen. Boka er ennå et godt format for tekst og bilde. Kanskje er det ikke rundt bokformatet kampen om nye lesere vil stå.

Jeg spår at kampen om de nye og unge bokleserne vil utkjempes der hvor boklesere møtes. Og boklesere møtes oftere og oftere på nettsteder hvor forfattere og lesere kan møtes. Leserne møtes sjeldnere og sjeldnere i Dagbladets papirutgave. De møtes på nettet uten at forlagene er tilstede.

Du kommer ingen vei på nettet uten godt innhold. Forlagsbransjen lever av å produsere tekst og bilder. De lever av å produsere innhold – og de må snart stole på at innholdet er godt nok for nettet også.

Nye medier og sosiale medier handler ikke om teknologi. Det handler om kommunikasjon. Og norske forlag er imponerende konservative.

Har du meninger om saken? Jeg vil gjerne høre dem i kommentarfeltet!

Stoltenberg på Facebook — Faksimile av Stoltenbergs Facebook-profil.

– Arbeiderpartiet er landets beste politiske parti på sosiale medier som Facebook og YouTube, mens Venstre kommer på en andreplass, hevder Ole Emil Johnsen, kommunikasjonsrådgiver i markedsføringsbyrået Colt Kommunikasjon.

20.000 følger Stoltenberg på Facebook. Arbeiderpartiet har egen kanal på YouTube. Origo.no er vedtatt i partiet som verktøy for organisering av valgkampen fram mot september 2009. Partienes målrettede satsing på nettet varierer, men Arbeiderpartiet får mest skryt.

I dag gikk Jens Stoltenberg ut på Facebook med en kommentar om blasfemiparagrafen. Og man måtte melde seg som tilhenger av Jens for å lese hele kommentaren.

- Bare se på presseomtalen Jens Stoltenberg fikk da han registrerte sin profil på Facebook, sier Ole Emil Johnsen.

I dag har Stoltenberg altså fått nye spaltemeter, bare på grunn av sin Facebook-profil.

Obama inspirerer

Valgforsker Bernt Aardal sier til Dagbladet.no at han tror Jens Stoltenberg er inspirert av Obama og den amerikanske valgkampen.

Den amerikanske valgkampen kan gi et bilde på betydningen av digital markedsføring. Barack Obamas offisielle facebook-profil har nesten 4,5 millioner «venner». Til sammenligning hadde John McCain litt over 600.000 i valgkampinnspurten.

Den påtroppende amerikanske presidenten foret sine tilhengere med meldinger gjennom et eget program til Apples iPhone og aktiv bruk av videonettstedet Youtube, i tillegg til sine egne nettsteder, forteller nettstedet Kampanje.com.

Digitalt barometer

Dersom Facebook brukes som et barometer på digtal satsing: Stoltenberg har over 20.000 supportere på Facebook. Siv Jensen har 3800, mens Lars Sponheim har 300. Sp-lederen Liv Signe Navarset har 150 supportere og mens SVs Kristin Halvorsen foreløpig holder seg utenfor. Erna Solberg har heller ingen egen Facebook-side.

- Ap var tidlig ute med å ansette en egen rådgiver med fokus på de sosiale mediene. Ap har også forstått at sosiale medier ikke er noe som bare skal stå på egne bein, men skal inngå som et supplement i mediemiksen, forteller Ole Emil Johnsen fra Colt Kommunikasjon.

Venstre på nett

- Venstre er blant de minste partiene, og klarer likevel å være aktive og synlige opinionsledere i sosiale medier. Dette skyldes en klar mobiliseringsstrategi fra partiets side, forteller Ole Emil Johnsen.

- To tredjedeler av Venstres stortingsrepresentanter er på Facebook, og deltar aktivt gjennom å stille og svare på spørsmål. Venstre har en forståelse av at det er viktig å kommunisere med velgerne, ikke bare informere.

Topp tre

Ole Emil Johnsen mener norske politikere må tilpasse seg den nye mediehverdagen.

- Med de sosiale mediene har det vokst frem en arena hvor grasrota får en stemme. Vi forventer å få informasjon raskt, og vi ønsker å tilføre vår stemme i debatten. Om behovet for å være meningsytrer eller opinionsleder har økt i samfunnet, vet ikke jeg, men det har i hvert fall blitt enklere. Vi vil ha muligheten til å stille spørsmål når vi lurer på noe – og da forventer vi svar, hevder Johnsen.

- Vi som velgere ønsker å gi ros når noen har gjort noe bra, og vi ønsker å diskutere når vi ikke er enige. Debatten har i så måte flyttet seg fra kaffemaskinene til de sosiale mediene, og det er i disse kanalene at politikerne har en unik mulighet til å ta del i samtalen. Politikerne har en unik mulighet til å bygge relasjoner med velgerne.

Her er Ole Emil Johnsens topp tre-rangering av partienes deltagelse på nett:

Førsteplass: Arbeiderpartiet
- Partiet forstår kanalens egenskaper. Lytter, deltar og bidrar. Benytter bedre og mer avansert bruk av sosiale medier, som involverer velgerne, mener Johnsen.

Andreplass: Venstre
- God mobilisering og tilgjengelighet i sosiale medier. Gode og brukervennlige nettsider. Bruk av en variert mediemiks for å synliggjøre partiet, deres representanter og fanesaker.

Tredjeplass: Sosialistisk Venstreparti – mer bestemt Sosialistisk Ungdom
- SU har vært flinke til å bruke de sosiale mediene bevisst. De bygger relasjoner, lager arenaer for diskusjoner og bruker de sosiale mediene for å mobilisere og fronte fanesaker. SV har mye å lære av ungdomspartiet, men får tredjeplassen fordi partiet er flinke til å være målgruppeorientert i sin kommunikasjon – samt at de tenker lenger enn bare Facebook, Twitter og de andre obligatoriske kanalene, forteller Ole Emil Johnsen.

Alle er på Facebook

I vinter registrerte nordmann nummer 1.500.000 seg på Facebook. Bare i 2008 registrerte 430.000 nye nordmenn seg på Facebook.

- Partier og politikere bør være der folk er. Innfallsvinkelen er å prøve nye metoder, sier Sindre Beyer, informasjonssjef i Arbeiderpartiet.

- Vi ønsker å ta i bruke online verktøy både for kommunikasjon med velgere men også som verktøy intern partiorganisering. Suksessen måles i om vi klarer å integrere nettet i hele organisasjonen, forteller Beyer.

- Hvilke partier, utenom Arbeiderpartiet, mener du gjør en god jobb på nettet?
- Frp er gode på web-tv. Og Bård Vegard Solhjell er en habil blogger, tillater Beyer seg å skryte.

Falsk Jens Stoltenberg

Nettet gir muligheter for falske identiteter. På Twitter er det noen som utgir seg for å være Jens Stoltenberg, Siv Jensen og Lars Sponheim. Alle disse er falske identiteter. Ennå vil ikke Arbeiderpartiet foreta seg annet enn høflige forespørsler.

- Vi har bedt ham om å legge ned. Vi liker det ikke, er Sindre Beyers, knappe kommentar om den falske Twitter-brukeren.