Resultater fra årets Økobarometer viser at folk som har økologisk mat i handleposene, har handlet for 71 prosent mer enn de som ikke har handlet økologisk. Økobarometeret er en årlig undersøkelse om økologisk adferd og holdninger i Norge.

– Tallene viser at de som handler økologisk er glad i mat, og er villig til å betale for det. Dette er jo drømmekundene for dagligvarebutikkene, sier Reidar Andestad, daglig leder i Oikos.

• Denne artikkelen stod på trykk i Ny Tid #43 / 2010

Oikos, også kalt Økologisk Norge, er fellesorganisasjonen for økologisk produksjon og forbruk, hvor både produsenter og forbrukere er medlemmer. Økobarometeret benyttes for å skaffe informasjon om kundepreferanser for økologiske varer – og for finne tiltak som fremmer omsetning av økologiske varer i norske butikker.

– Trenden viser at vi i Norge har en viss stagnasjon når det gjelder omsetning av økologiske matvarer, samtidig vi ser en vekst i sammenlignbare land, som nordiske land, England og Tyskland. Det er en spesiell situasjon i Norge; norske forbrukere er tregere med å ta inn over seg de sunnhets- og miljøhensyn som preger øko mat, sier Andestad

Andelen økologiske varer i 2009 og første del av 2010 ligger på 1,3 % av matvarekjedenes omsetning. Dette er tredje året på rad at spørsmålet om hvor mye penger man legger igjen i butikken, er stilt i økobarometeret. I 2008 ble det målt at øko‐kunder handlet for 44% prosent mer enn de som ikke kjøpte økologisk mat, og i fjor økte differansen til 50%. Økobarometeret ble første gang laget i 2004.

Fordi det er sunt

Forbrukerne velger økologisk mat fordi det er sunt og fordi det smaker bedre. 45 prosent av de spurte forteller at den viktigste grunnen til å handle økologisk mat er at det er godt for helsa.

– Til tross for mye bra i norsk landbruk, er det behov for å gjøre ting vesentlig bedre, og der er økologisk mat en spydspiss, både når det gjelder miljø og dyrevelferd. Vi er nok noe naive i dag, og tror at alt som kommer fra norsk landbruk er sunt og miljøvennlig. Det stemmer desverre ikke, sier Andestad.

Han mener den økonomiske situasjonen under finanskrisen endret folks forbruksvaner:

– Effekten av det som skjedde under finanskrisen, at de kun går i lavprisbutikker uten økologisk utvalg, den utviklingen tar det lang tid å snu tilbake. Det norske folk er normalt svært opptatt av helse og sunnhet, så det er rart at dette ikke også kobles med økologisk og sunn mat, sier Andestad.

– Det var dagligvarehandelen som dro lasset for noen år siden, og ikke myndighetene. Men så har vi sovnet, og ikke gjort noe hverken under finanskrise og etterpå, sier Andestad.

Undersøkelsen baseres på 1250 kunder intervjues på vei ut av dagligvarebutikker spredt over hele landet. Bak undersøkelsen står matkjeder, produsenter og leverandører av økologisk mat, øko-organisasjoner som OIKOS og Debio og Statens Landbruksforvaltning.

Vandana Shiva kommer med knallhard kritikk av Monsanto. Foto: Terje Karlsen

– Sultproblemet løses ikke ved å ødelegge biomangfoldet, slik Monsanto gjør, sier Vandana Shiva. Monsanto kontrollerer i dag over 90 % av verdens GMO-avlinger.

Oljefondet har 2,8 milliarder norske kroner investert i verdens største leverandør av genmodifisert mat. Det internasjonale såfrø- og sprøytemiddelselskapet Monsanto møter sterk kritikk over hele verden for sin anvendelse av patenter på genmodifiserte planter og såkorn.

Les artikkelen i Bistandsaktuelt.

Under Det europeiske grønne partiets (EGP) rådsmøte i Barcelona 19.–21. mars ble det vedtatt en resolusjon som peker på miljøproblemer knyttet til oppdrettsnæringen, som overgjødsling, kjemikaliebruk og spredning av sykdommer og lakselus – blant annet i land som Norge, Skottland, Canada og Chile.

Årsaken til den økte kjemikaliebruken i Norge er at lakselusa har utviklet resistens mot preparatene. Folkehelseinstituttet meldte 15. mars at bruken av kjemikalier mot lakselus i norske oppdrettsanlegg ble mangedoblet i 2009. Over 5000 kilo ble brukt, 23 ganger mer enn året før.

– De vanlige avlusingskjemikaliene skader med stor sannsynlighet hummer rundt anleggene. Tester i Canada viste at en sky av avlusingskjemikalier gir giftige konsentrasjoner flere tusen meter unna oppdrettsanlegget, sier leder for Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken, til Ny Tid.

– En 23-dobling i kjemikaliebruken fra 2008 til 2009 burde være grunn til å stille spørsmål om næringen. Vi mener slakt av laks med resistent og multiresistent lus er måten å løse problemet, dette er den mest miljøvennlige løsningen, sier Hanna E. Marcussen fra Miljøpartiet De Grønne til Ny Tid.

Dreper hummer og kreps

– Økt bruk av lakselusmidler medfører økt belastning på miljøet, spesielt på krepsdyr, fordi de er beslektet med lakselus og derfor kan påvirkes av de samme midlene som virker på lakselusa, sier Tonje Høy, fagdirektør i veterinærmedisin ved Statens legemiddelverk til Ny Tid.

– Det er nå økende resistens mot disse, derfor ble det i fjor tatt i bruk midler som ikke har vært brukt på flere år, sier Høy. Dette gjelder stoffet Teflubenzuron.

– Bruk av flubenzuroner fører med seg massive skader på naturen, og rammer særlig reker, hummer, krabber og krepsdyr, ettersom disse stoffene er såkalte kitinhemmere, det vil si at de forhindrer skallskifte. Selv om effekten er begrenset i geografisk omfang, står dette likevel i sterk kontrast til de strenge restriksjonene som er innført på tradisjonelt hummerfiske for å verne hummerbestanden, sier De Grønnes Marcussen.

De Grønne mener at bærekraftig oppdrett kan være en verdifull ressurs og en verdifull inntektskilde, men at oppdrettsnæringen må utvikles i retning av økologiske prinsipper – og at regelverket for fôr- og kjemikaliebruk bør strammes kraftig inn.

– Lakseoppdrettsnæringen har blitt altfor stor og har latt seg styre av kortsiktig profitt fremfor økologisk ansvar. Kjemikaliebruken viser at næringen ikke tar ansvar for omgivelsene sine, sier Marcussen.

Trygg mat

– Den store økningen i kjemikaliebruken gjør at Mattilsynet vil be Vitenskapskomiteen for matsikkerhet om å vurdere virkningen utslippene av kjemikalier har på villfisk i oppdrettsområdene, sa seksjonssjef Friede Andersen i Mattilsynet til NTB 16. mars. Men Mattilsynet skriver på sine hjemmesider at kjemikalieøkningen ikke har påvirket mattryggheten på oppdrettsfisk.

Det foreløpige toppåret er allikevel i 1985, da brukte man 30 tonn lusemiddel, selv om lakseproduksjonen den gang bare utgjorde fem prosent av dagens nivå. Dette sier Bjørn Tore Lunestad ved Nasjonalt institutt for ernæring og sjømatforskning (Nifes) til NTB 16. mars.

– Lakseoppdrett kan ikke gjøres på bekostning av viktige naturverdier, sier Marcussen, som vil gå inn for en satsning på oppdrett av plantespisende fisk fremfor rovfisk som laks og ørret. – Fiskeoppdrett basert på plantespisende fisk kan være en nyttig matkilde, og kan inngå i et fordelaktig kretsløp sammen med landbruk. Samtidig vil slik oppdrett ikke ha behov for bruk av enorme mengder villfisk som fôr, sier Marcussen. ■

Ukas grønne tall

38 500 forskjellige arter kjenner vi i Norge, men forskerne tror det reelle tallet kan være nærmere 60 000. 2010 er FNs år for biologisk mangfold – i følge Naturvernforbundet opplever verden den største utryddelsen av planter og dyr på 65 millioner år.

700 millioner mennesker i 43 land opplever i dag mangel på rent vann, i følge en rapport fra Verdensbanken, publisert 22. mars – mange av disse 43 landene tar opp lån fra Verdensbanken for å klare å øke tilgangen på vann.

57 nye atomkraft-reaktorer er under bygging, i tillegg til verdens eksisterende 456 reaktorer. 200 reaktorer er under planlegging, meldte E24.no 21. mars.

• Denne artikkelen stod på trykk i Ny Tid 26. mars 2010 — under Miljø & Ressurser-spalten

Maten din har et CO2-regnskap:

Landbruket er verdens tredje største kilde til klimagassutslipp – større enn all vare- og persontransport til sammen. Norske bønder må ta sin del av ansvaret.

En reportasje om norsk landbruk og CO2-utslipp trykkes i Ny Tid og kommer i hyllene fredag 7. august.

Løten-bonden Thomas Cottis har kjempet for klimaet i over 20 år. Les om hans historie – og om sammenhengen mellom landbrukets CO2-utslipp og det du får servert på middagsbordet.

Ola Borten Moe argumenterer. Flankert av Asmyhr fra Frp og Kongshaug fra Venstre. Foto: Terje Karlsen.

Jeg besøkte seminaret Mat og industri i dag i håp om relevans for min reportasje om landbruk og klimautslipp.

Landbruket som årsak til klimautslipp ble ikke aldri nevnt, men Leif Helge Kongshaug lanserte derimot landbruket som en del av løsningen.

- Vi har et spesielt ansvar for å produsere egen mat – kortreist mat, sa venstrerepresentanten.

Det er god klimapolitikk å servere norske forbrukere kortreist mat. Det har Kongshaug rett i.

Men husdyrhold står for 20 % av verdens klimagassutslipp, og i følge Helsedirektoratet har har kjøttforbruket i Norge har økt med 40 % siden 1989. Da er transportenavstand ikke alene nok til å redusere landbrukets CO2-utslipp – vi må også endre forbruksvanene.

Krf-politiker Line Henriette Holten Hjemdal mente at den viktigste miljøutfordringen landbruket står overfor er den kommende temperaturøkningen:

- Dette må vi ta inn over oss – vi vil få en annen type produksjon, sa hun, uten overhodet å nevne landbruket som en stor årsak til klimautslippene. Holten Hjemdal; dette er på nivå med Øystein Hedstrøms problemer med drivhusene.

Klimaproblemetfikk hederlig omtale på seminaret. Utover dette ble ingenting konkret nevnt.

Ola Borten Moe hevdet at landbruksdepartementets kommende klimamelding vil øke kunnskapsnivået om temaet – og meldingen vil presentere konkrete tiltak. Vi venter i spenning, men velger å ha lave forventninger.

Et voksende økologisk marked

Det var lovende å høre industriledere snakke om økologisk, trygg, etisk og miljøriktig mat som et voksende marked.

Konsernsjefene som besøkte arrangementet fortalte villig om problemer de har med avgifter og vanskelige rammebetingelser, men de fortalte også om det markedspotensialet vi har i Norge for trygg og sunn mat.

- Folk er stadig mer opptatt av økologi og spørsmål omkring mat og energi, sa Øyvind Fylling-Jensen, adm.dir hos Nofima Mat.

Han fortalte om miljøfokus og miljøansvar som har kommet som et markedssegment det siste tiåret. Nofima opplever stadig økende etterspørsel etter økologisk mat. Mattrygghet er et annet aspekt:

- Svineinfluensaen har umiddelbart påvirket både aksjekurser og omsetning, fortalte Fylling-Jensen.

Göran Thörn fra bakervare-produsenten French Bakery viste til at de helt bevisst satser på miljøfokus for å nå sin målgruppe – kortreist mat og fokus på bruk av tilsetningsstoffer er en del av ingrediensene.

Når økologi betyr penger inn i kassa så snakker også konsernledelsen fra hjertet.

Kjøttbransjen er lokomotivet

Det er allikevel kjøttbransjen som er matvareindustriens gigant.

- Kjøttindustrien har de mest positive utsiktene for 2009, fortalte Johanne Kjuus fra NILF.

Hun holdt et innlegg om utviklingstrender og forventninger for 2009.

- Kjøtt- og drikkevareindustrien har størst tro på produksjonsvekst for 2009. Og det er kun kjøttindustrien – sammen med konservesindustrien – som planlegger investeringer i 2009, fortalte Kjuus.

Allikevel, det var kjøttprodusenten Norturas Geir Olav Opheim som kom med de skarpeste meldingene overfor politikerne i salen.

- Politikerne må ta regninga for ønsket om å opprettholde et landbruk over hele landet, sa Norturas Geir Olav Opheim, og ga inntrykk av at finanskrisa ristet Nortura i grunnvollene.

Han fortalte samtidig stolt om investeringsønsket og -villigheten i Trøndelag. Der kommer det nye produksjonsanlegg. Og gamle anlegg skal legges ned.

Med andre ord, Nortura har økonomiske muskler til investeringer – også i nedgangstider.

Løse kanoner

Arne L. Haugen, medlem av næringskomiteen på Stortinget. Foto: Arbeiderpartiet.

Regjeringens største kritiker kom i dag fra Arbeiderpartiet:

- Finansdepartementet er en løs kanon på dekk – og leverer stadig kreative løsninger for inntektsbringende aktivitet, lirte næringspolitiker Arne Haugen (Ap) fra seg på seminaret i dag.

Paneldebatten etter innleggene ble preget av en løs kanon fra AP. Han ga klart uttrykk for uenighet med politikken som føres fra Finansdepartementet.

Haugen er Arbeiderpartiets representant i næringskomiteen på Stortinget. Mon tro om han holder høyere kvalitet der. For i denne forsamlingen ble han overhodet ikke tatt alvorlig.

En klapp på skuldra

Mat og industri er et seminar hvor industriledere klapper hverandre på skuldra, og hvor politikere stiller opp for å klappe industrilederne på skuldra. Alt i regi av landbruksforskerne i NILF.

Nytteverdien av selve seminaret er antagelig begrensa, men seminaret arrangeres som en lansering for rapporten ved samme navn – Mat og industri.

Det kom ingen overraskelser fra toppene

Like betingelser mellom konkurrenter i markedet, forutsigbarhet overfor det offentlige, den evig høye norske råvareprisen og konkurranseevnen overfor importvarer. Dette var temaer Nortura og Orkla frontet høyt.

Orkla var representert ved direktør Håkon Mageli. Han mante til reduserte tollsatser og lavere råvarepriser.

Samme dag møtte han Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender til debatt i Dagsnytt 18.

» Hør debatten fra Dagsnytt 18 her.

» Les intervjuet i Nationen.

Brekk mener at matvareproduksjonen må fordobles de neste 40 åra for at folk ikke skal gå sultne.

Hermstad er svært kritisk til å skjerme landbrukssektoren fra klimaforhandlingene.

- Det går selvfølgelig ikke an. Når ministeren sier dette så avviser han i praksis 2-gradersmålet – som er det målet vi må oppfylle for å unngå farlige klimaendringer, sa Hermstad i debatten på NRK.

- Hvis alle sektorer kutter sine utslipp til null innen 2050, så må vi fremdeles kutte i landbrukssektoren for å klare 2-gradersmålet.

- Jeg syntes ikke en landbruksminister ikke kan gå inn for å avvise 2-gradersmålet. 20 % av klimagassutslippene i dag kommer fra husdyrhold. Det vil si at de 20% er det vi kan leve med i 2050, sa Hermstad.

Debatten på Dagsnytt 18 hørtes omtrent slik ut:

Brekk:

- Sult og matsikkerhet er ikke adressert i klimadebatten i dag. Vi vet at befolkningsøkninga vil bli enorm i åra framover. Vi vil være 9 mrd mennesker i 2050. Og da er vi nødt til å doble matproduksjonen. Det er ganske naivt å tro at ikke det vil føre til økte klimautslipp.

- Jeg har også samtidig sagt at hvis vi skal klare å løse klimautfordringene så må vi også finne en løsning på sultproblemet.

- Jeg har også sagt at landbruket må ta den maksimale reduksjonen av utslipp som går an. Det jobber vi med i landbruks- og matdepartementet, men utifra den totale globale utfordringen som vi har på matsikkerhetsområdet så er det sånn at utslippa må øke. Det må Framtiden i våre hender erkjenne.

- Jeg sier ikke at landbrukssektoren skal slippe å kutte, jeg sier at vi skal kutte maksimalt fra jordbruket. Men globalt sett må vi være nødt til å doble matproduksjonen. Og ad må vi erkjenne økte klimautslipp – og den diskusjonen må vi ta med oss inn i København-forhandlingene.

Hermstad:

- Det er forskjell på mat. Store deler av landbruket går ikke ut på å produsere mat, men det går i stor grad ut på å sløse veldig mye med matressursene våre. – Nemlig ved å putte de gjennom en rekke dyr

- Kylling er det beste dyret til å omforme mat, bruker 9 kalorier for å produsere 1 kalori. Den kritikken som nå lanseres overfor laksenæringen er enda mer gyldig overfor kjøttbransjen.

- Vi er nødt til å produsere mindre kjøtt. Og vi er nødt til å ha virkemidler – som for eksempel – Opplysningskontoret for kjøtt bruker 100 millioner kroner hvert år på å promotere kjøttspising.

Brekk:

- Også Framtiden i våre hender er nødt til å erkjenne at vi er nødt til å øke matproduksjonen i verden. Derfor vil utslippa øke. Det er punkt 1.

Hermstad:

- Får vi ned husdyrholdet kan vi produsere mer mat. Vi vil ha en annen matproduksjon.

Brekk:

- Punkt 2, vi må også ta ned utslippene på andre sektorer. og punkt 3 – vi skal redusere maksimalt i jordbruket. Vi skal gjøre vårt i Norge, men globalt sett får vi en enorm økning i matproduksjonen.

Hermstad:

- Ønsker du å nå togradersmålet kan du ikke samtidig si at produksjonen skal gå opp.

- Vi kan produsere mer mat uten å slippe ut mer klimagass. Verdens land må bestemme seg for å produsere mindre animalske matvareprodukter. Det er helt avgjørende. Da får man frigjort veldig mange arealer.

- Det er også den billigste måten å gjennomføre kutt. Men jeg er enig, man klarer ikke å kutte til null i landbrukssektoren, som vi forhåpentligvis klarer for energisektoren.

Brekk:

- Vi kan ikke unngå å produsere noe mørkt kjøtt. Forbruket av mørkt kjøtt er lavere i Norge enn i mange andre industriland.

Hermstad:

- I dag importerer vi masse soya, som går med til å fore norske dyr, og dette bidrar indirekte til avskoging. Det kan ikke være sånn at vi godtar avskoging av regnskogen fordi vi skal produsere mat – og ihvertfall ikke for å produsere mat til norske velfødde forbrukere.

- Vi må produsere mat til de som trenger det – og da må vi nøye oss med mindre kjøtt – og da kan vi redusere utslippene ganske mye.
Brekk:

- En av årsakene til avskogingen er at vi brukere arealene til å produsere mat i stedet for at det skal være skog der. Det er en åpenbar sammenheng mellom mangelen på mat og avskoging. Det er catch 22 i denne situasjonen.

- Det vi er nødt til å gjøre for å redusere sulten er å produsere mer mat.

Hermstad:

- Vi har hele tiden jobbet mot sult, det har vært en av våre kjernesaker. Men vi kan ikke tro at vi i vår del av verden kan øke produksjonen. Produksjonen av kjøtt har økt med 50 % siden 1990. Og hvis ikke vi gjør noe med produksjonen av kjøtt i Norge så vil vi ikke få ned utslippene. Dette må alle rike land gjøre.

Brekk:

- Vi må ta inn over oss ny kunnskap. Det viser seg at gressproduksjon binder opp karbon som tilsvarer utslippene fra dyr gjennom metan og lystgass. Det er ny kunnskap.

Hermstad:

- Nå er du på tynn is. Her er forskningen helt usikker. SFT rapporterer hvert år at det kommer mer utslipp fra norske beitearealer enn det som lagres på norke beitearealer. Det er den sannheten du må rapportere til FNs klimapanel.

Brekk:

- Landbruket i Norge skal redusere maksimalt – og det betyr også fra husdyrhold. Vi skal også gjøre ting ift avfallsproblematikk. Den store utfordringen er forholdet mellom sult og klima.

Dette tilsvarer over 10 mil bilkjøring. Foto: etiskforbruk.no.

I et forbrukssamfunn som vårt spiser vi stadig mer kjøtt. 1 kg-storfekjøtt er årsak til 10 ganger så mye CO2-utslipp som 1 liter bensin. Regn ut selv: Bør du kjøre mindre bil eller spise mindre kjøtt?

I Norge er landbruket fjerde største kilde til klimgassutslipp. Som forbruker er mange av oss i større grad med på klimagass-forurensning gjennom vårt matforbruk enn vår bilbruk. Og mange vet det kanskje ikke.

Regn ut dine egne klimakvoter her:

Framtiden.no: Klimagassutslipp fra forbruk

På 30 kvadratmeter kan det produseres én kilo kjøtt – eller ti brød og 60 flasker vin. Når bøndene produserer kjøtt og ikke plantekost bruker de mye mer plass, energi og ressurser på å mette like mange.

Etiskforbruk.no: Det enkleste tipset for et mer miljøvennlig matforbruk er å spise mindre kjøtt.

Verdens kjøttproduksjon er femdoblet siden 1950-tallet, og mer enn doblet siden 1970-tallet. Fra 2004 til 2005 økte den globale produksjonen med 2,5 prosent. Ca 26 % av verdens isfrie areal brukes til beitemark og 33% brukes til dyrking av for.

Også i Norge spiser folk stadig mer kjøtt. Gjennomsnittsnordmannen spiser nå over 70 kilo kjøtt hvert år. Forbruket har økt med 17 kilo per person siden 1989.

Hvitt kjøtt øker mest. Forbruket av fjørfekjøtt – først og fremst kylling – er femdoblet siden 1979. I samme periode har forbruket av svinekjøtt økt med 25 prosent, mens forbruket av storfekjøtt har økt med 15 prosent. Over halvparten av oss har kjøtt som hovedingrediens i middagen minst tre ganger i uka.

Av alle matvarer er kjøtt den suverent mest miljøbelastende. Når vi spiser kjøtt av dyr som fôres med korn, i stedenfor selv å spise kornet, blir rundt 90 prosent av energien borte på veien. Da trenger vi ti ganger så stor åker, som normalt skal både vannes, gjødsles og sprøytes.

Ulike dyrearter har ulik effektivitet når det gjelder å omsette fôr til kjøtt. Som hovedregel er kylling mer effektiv enn svin, som er mer effektiv enn lam og storfe. I følge en rapport fra Framtiden i våre hender gjør denne forskjellen at svinekjøtt vinner «miljøkonkurransen» mot lammekjøtt, selv om sauen beiter i utmark om sommeren.

Kjøttproduksjonen belaster mer en matvaretransporten. På en gjennomsnittlig norsk middagstallerken står kjøttet for mellom 97 og 99 prosent av produksjonsutslippene av klimagasser. Som hovedregel er andelen kjøtt mye viktigere for miljøbelastningen til et måltid enn spørsmålet om maten har reist langt eller kort.

Visste du at norsk benmel, som vi ikke tør å bruke som fôr i Norge på grunn av kugalskapen, nå skipes til Bangladesh? Visste du at hver gang man tar en bit av den miljøvennlige svinekoteletten fra Gilde, så tar man en bit av regnskogen i Amazonas med det samme? Visste du at all Gilde-biff pakkes i én pakkemaskin på Rudshøgda?

Visste du at Tine bruker barnepsykologer for å selge produkter til barna dine? Visste du at Prior-kyllinger etter en måneds turbovekst plukkes av en kyllingtresker?

Dette er alle påstander fra filmskaperne av Smaken av hund. Jeg ligger visst et par år etter resten av landet, men denne havnet nå plutselig høyt oppe på lista over filmer jeg planlegger å få med meg med det første. Her er traileren:

Wikipedia forteller at det egentlig var meningen at filmen skulle bli vist på TV2 3. april 2006, men kanalen trakk seg. NRK har heller ikke villet vise filmen. TV2 begrunnet valget om å ikke sende den med at kanalen var redd for å bryte presseetiske standarder på grunn av filmens bruk av skjulte kameraer og metoder brukt under intervjuer etter kritikk fra intervjuobjekter.

Dette er et utdrag av hva mediene skrev om diskusjonen når resten av Norge snakket om filmen – for to-tre år sida:

Smaken av hund – NRK Østlandssendingen

TV2 stoppet dokumentar – VG

Lapskaus i slaktetida – Adresseavisa

Kamp mot pølsevevet – Dagbladet

Verre er det at jeg blir lurt hver gang jeg går inn på Rema!

Visste du at ferskpresset juice kan være frosset i opptil 11 måneder? Og da det ble lov å kalle juicer som har vært frosne for ferskpresset, skiftet de virkelig ferskpressede juicene navn til nypresset.

Visste du at vaniljeis nærmest ikke innholder vanilje? Isprodusentene har bytta det ut med det billigere industrifremstilte produktet vanillin, som bl.a. lages av råttent tømmer. Cellulosefabrikken Borregaard fabrikker i Sarpsborg anbefaler sin EuroVanillin til iskrem.

Visste du at smaksforsterkeren glutamat finnes i nær sagt all ferdigmat – både frossen og fersk? Og at denne smaksforsterkeren kan gi deg hodepine eller illebefinnende?

- Glutamat påvirker den delen av hjernen som styrer sultfølelsen og kaloribehovet. Når forsøksdyrene får glutamat, spiser de mer og legger på seg. I tillegg bør folk med migrene, allergier eller overfølsomhet være forsiktige med inntak av smaksforsterkere, sa Charlotte Erlanson-Albertsson til Forbrukerrapporten høsten 2008.

Hun er professor og forsker ved Universitetet i Lund.

Visste du at fabrikkbakt brød kan inneholde inntil 16 kjemikalier for at det skal oppleves som ferskt – selv om det ikke er det.

Visste du at du spiser mellom 6 og 7 kilo tilsetningsstoffer hvert år?

Jeg blir provosert av matvareindustriens juging!

“Den hemmelige kokken” avslører mange av disse hemmelighetene. Boka er skrevet av den svenske journalisten Mats-Eric Nilsson og har fått mye omtale i Norge det siste året. Boka kom ut på Spartacus forlag i fjor.

I samme gate som Nilsson har Felicity Lawrence skrevet boka Not on the Label og Michael Pollan har gitt ut boka In Defence of Food. Skumle bøker alle sammen.

Det er nesten så jeg ikke orker å lese sannheten.

Miljøversting?

Hvem i Norge har peil og mener noe om

Forbruk av kjøtt og påvirkning på klimautslipp

Norsk kjøttproduksjon og produsentenes klimaansvar

Generelt om norsk forbrukermentalitet og klimaproblematikk

Kilde til debatt er artikler som disse:

• Kua er ikke klimanøytral
• – Vi trenger en kjøttavgift
• Kjøttavgift og kjøttforbruk

Jeg ønsker meg innspill til artikler du ønsker å lese om dette temaet. Jeg vil ha kilder du mener er interessante. Kom med tips i kommentarfeltet nedenfor eller send de til meg på terje@filtermedia.no.