Opplagt? Ja, allikvel, en ofte en glemt eller nedprioritert faktor. For publiseringsløsningen, bloggen eller nettstedet må fylles med godt innhold for å være relevant for de brukerne man ønsker skal besøke nettstedet om igjen og om igjen.

Desverre, altfor ofte når jeg leser om brukervennlighet og brukeropplevlser på nett så leser jeg om hvordan kommunikasjon på nett bør foregå. Selv om mantraet er content is king – innhold, innhold, innhold – så hører vi lite fra den kanten om, ja nettopp, innholdet.

Hva ønsker du å formidle? Har du noe meningsfylt å formidle? Svaret er gjerne ja.

Dette meningsfylte innholdet må dyrkes. Man kan sminke innhold så godt man klarer – man kan satse på cms og webdesign til det tyter ut av telnet-porten – men det opplagte ankepunktet er: Klarer du ikke å produsere godt innhold så hjelper det lite med lag på lag med sminke. Enkelte selskaper lever av å selge sminke til nettsteder.Og de er svært gode på å selge.

Rundt om i den norske medieverdenen er det folk som lever av å produsere innhold som mister jobbene sine. Finanskrisa akselererte oppsigelsestempoet i norske forlag og mediehus. Det hjelper lite å begynne med sminke den dagen kollegaene dine mister jobbene sine. Sexy webdesign redder ikke dårlig innhold.

Godt innhold er ryggraden i ethvert mediehus. Å spare ved å kutte fra ryggraden er ingen sunn måte å slanke en bedrift på. Mediehus som satser på sminke mens de samtidig kutter fra ryggraden er tvers igjennom usmakelige.

Redaktøransvaret og den kritiske journalistikken har uteblitt fra nrkbeta.no mener folk og bransjer som har kommet i skuddlinja til Øyvind Solstad, Eirik Solheim og Co.

Det er allikevel ikke til å komme bort i fra at NRK Beta er den mest leste og mest siterte bransjebloggen innafor nettopp teknologi og nye medier.

18. desember ble det offentliggjort at NRK Forlaget “legger om driften”, som det så pent heter når ansatte mister jobben – 5 ansatte må gå. NRK Forlaget utgir også bøker, men det er digitale medier som lydbøker og DVD som har drevet omsetningen. NRKs sandkasse for teknologi og nye medier har kanskje ikke vært den ressursen som NRK håpet på?

NRK Beta har det siste året funnet opp kruttet hver uke så la oss nå liste opp noen alternative bransjeblogger.

Denne opplistingen er ingen rangering, men et utdrag av de bloggene innafor skjæringen tekno/kultur som jeg sjøl finner interessante akkurat nå:

Vox Publica. Screenshot.

Siden jeg oppdaget Vox Publica for noen måneder tilbake har redaktør Olav Anders Øvrebø skapt en blogg som tar opp krysningspunktene mellom teknologi og ytringsfrihet på en kjempespennende måte. Temaene spenner fra illustrasjon, programmering som journalistikk til debatt om mediefinansiering. Her har man klart å skape et nettsted, hvor fagfolk på en lettfattelig måte har skapt et bransjested som engasjerer mediefolk, forlagsfolk, teknologer og netthoder. Utgiver er Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

Der nrkbeta.no er tribunesupporteren som ukritisk hyller alt som lukter tekno og sosiale medier er kanskje dette den mer akademiske og kritiske halvbroren.

Skrivekollektivet er en gjeng skribenter som ikke begrenser seg til temaet teknologi – men formatet er definitivt bygget på nye medier. Sju meningsbærende skribenter gir utttrykk for et ønske om å koordinere kreftene sine. Med bloggen som verktøy og sosiale medier som arena får gjengen ut budskapet sitt. Ofte mye bra lesestoff!

» Les Skrivekollektivet.com på Facebook og Twitter.

Eirik Newth er en som presenterer seg selv som forfatter, formidler og framtidstenker. Eirik har vært aktiv i den offentlige debatten omkring e-bøker og e-bokas betydning for forlagsbransjen – en debatt jeg sjøl følger nært. Bloggen hans er verdt å lese for de som engasjerer seg i alt fra rettigheter på nettet, via e-bøker til sci-fi.

Også Eirik forsøker seg på en liste over årets mest interessante blogger.

Litteraturen blir rikere av blogger som Bokmerker.org. Sammen med en aktiv twitter-konto kan du med denne bloggen følge bokbransjen fra sidelinja.

Ja, her er det mye bokanmeldelser. Men bloggen fylles ut av kommentarer og bredere betraktninger om litteraturverdenen som gjør den verdt å følge.

Allikevel, jeg får følelsen av at denne bloggen bruker nettet til å skrive om tekst trykket på bokpapir. I seg selv en trist affære.

Og, når bloggen forsøker å være Klassekampens bokmagasin på nett, da går man i en uopplagt felle. For hvorfor ikke bruke nettet bedre, dere er jo på god vei. Ta i bruk det mediet som dere tydeligvis behersker; kommentér og betrakt kulturen, men vinklingen må være sett fra det mediet dere benytter.

I All Enkelhet er firmabloggen til NetLife Research, et konsulentselskap som leverer tjenester innenfor brukeropplevelse og brukervennlighet på nett.

Dette er et av de mer spennende selskapene i sin sjanger – et selskap som hjelper deg med å kommunisere bedre på nett. Selskapet leverer også en av de mer innholdsrike firmabloggene i denne gata. NetLife vet at du må fylle en blogg med innhold om den skal være relevant.

Fagområdene brukervennlighet og brukeropplevelser hentes fram i full bredde på Brukskvalitet.no – en fagblogg drevet av produktdesignere og interaksjonsdesignere. Oppdaget bloggen nylig, men ser lovende ut! – ikke minst fordi den ser ut til å ønske å favne bredere enn bare design for web.

Nesten halvparten av journalistene som deltok i undersøkelsen mener at Twitter vil bli stadig viktigere for research-arbeidet. Enda flere mener at Twitter inneholder mye sladder.

Dagens næringsliv refererte hovedpunktene i undersøkelsen:

50 prosent av de 132 spurte journalistene og redaktørene bruker Twitter, men bare 28 prosent av har noengang skrevet en Twitter-melding.

En tredjedel av de tvitrende journalistene skriver meldinger ukentlig eller oftere.

Dialogen på nettet: Den sosiale mediaguiden Mashable publiserte nylig Journalistens guide til Facebook. Hvordan kan en journalist bruke nettsamfunnet Facebook til å få tips, til å holde kontakt med ulike kilde og miljøer, og å nå ut til et publikum? Og ikke minst:

Journalistikk handler om dialog – Facebook tilbyr enkel toveis-kommunikasjon mellom journalist og svært mange lesere.

Argumentet om dialog gjelder såklart ikke bare Facebook – men er et argument for at journalister må benytte sosiale medier for å snakke med sine lesere.

Twitter og Facebook har blitt arbeidsredskap for mange journalister.

- Journalister har en tendens til å være “early adopters” og tilegne seg nye vaner før resten av befolkningen gjør det. Det så vi med Facebook i 2007, og tendensen ser ut til å gjenta seg med Twitter. Journalistene kommer først, folket kommer etter, skriver Sermo på sine nettsider.

Tvitrer på prøve: Morgenbladets samfunnsredaktør Frank Rossavik sier selv han “tvitrer på prøve” – hans kommentar “Alt dette fine nye” skapte umiddelbart debatt på Twitter – med Rossavik selv som engasjert debattant.

Nesodden kommunes gruppe på Facebook.

Nesodden kommune velger Facebook fremfor Akershus Amtstidende når de skal skape dialog med sine innbyggere.

Avtroppende ansvarlig redaktør Anders Nyland forteller at det er et problem at Amta ikke er foretrukken arena for debatt i lokalmiljøet.

I en bacheloroppgave ved Journalistutdanninga ved Høgskolen i Oslo forteller Akershus amtstidende og Sarpsborg arbeiderblad om utfordringer og gevinster ved å satse på debatt og brukergenerert stoff på lokalavisas nettsider.

- Amta har ikke vært på høyden når det gjelder å trekke lokal debatt inn i avisa, sier Erling Brøndmo hos A-pressen Interaktiv.

Han forteller at mange nettredaksjoner og nettansvarlige sliter fordi man ikke får med seg ledelsen i avisa. Det er ingen arena i lokalavisa for å diskutere nett ­ i motsetning til de store riksavisene.

– Klikk og brukere på nett kan måles i reell tid ­ men mange redaktører og vaktsjefer sier at de ikke har tid til å lese denne statistikken, forteller Brøndmo.

Det handler om arbeidsplasser

- Ultralokal nettsatsing redder arbeidsplasser i A-pressen, sier Erling Brøndmo.

- Brukerskapt innhold har gitt Stjørdalens blad annonseinntekter på nett og det har gitt godt og billig
stoff til papiravisa, forteller han.

Lokalavisene sliter fortsatt med å finne sin plass på nettet og å finne en god rollefordeling mellom gamle og nye medier. Én strategi for å øke inntjeningen er å ekspandere på flere plattformer, og de fleste medier er nå organisert som multimediebedrifter.

En parallell strategi er å satse på brukergenerert innhold og interaktivitet. Origo er A-pressens svar.

Alder på Origo-brukere

Til ungdommen

Origo har en voksende medlemsmasse – ­ men en voksen medlemsmasse. Å nå ungdom har alltid vært lokalavisenes problem.

Dette er en utfordring for A­-pressen og en utvikling som ikke passer med Brøndmos ønske om å bruke Origo til å fenge ungdommen.

Anders Nyland er i minst like stor grad redd for å distansere seg fra de eldre leserne, som ofte ikke er på nett.

- Lokalavisa kan ikke ekskludere folk, sier Anders Nyland.

Amta forteller at de får sinte telefoner fra enkelte lesere om de oppdager at enkelte avstemninger og debatt foregår kun på nett og ikke i papiravisa – da føler de seg utestengt.

Erling Brøndmo i API mener at lokalavisa på nett er et marked for eldre. Eldre føler seg mer hjemme med lokalavisa på nett. Når de prøver seg fram på nett så prøver de den trygge lokalavisa, mener han.

Les rapporten

Bacheloroppgaven er skrevet av Terje Karlsen og kan lastes ned her.

Oppgaven er et studie i lokalavisers satsing på brukergenerert innhold på nett og gir et lite innblikk i de vurderinger som gjøres i prosessen med å hente inn og benytte dette stoffet. Hvorfor ønsker aviser og mediekonsern å satse på brukergenerert stoff?

Hva er de største og viktigste redaksjonelle og innholdsmessige gevinstene og utfordringene som lokalavisene møter innenfor dette feltet?

Faksimile: NRK Brennpunkts maktbasen.

Universitetet i Bergen satser på fagområdet programmering som journalistikk.

I fremtidens journalistikk blir det kanskje like viktig å beherske programmering som å kunne skrive en story. Programmering som journalistikk er et konsept hvor det gjøres bruk av dataprogrammer til å samle informasjon fra eksterne kilder, og i neste omgang bearbeide og presentere denne informasjonen i en redaksjonell kontekst, skriver Vox Publica.

— Et spennende fenomen og et viktig supplement til den eksisterende journalistikken, sier pressehistoriker og professor i medievitenskap Martin Eide.

Besøk NRK Maktbasen

Les hele artikkelen hos Vox Publica