Opplagt? Ja, allikvel, en ofte en glemt eller nedprioritert faktor. For publiseringsløsningen, bloggen eller nettstedet må fylles med godt innhold for å være relevant for de brukerne man ønsker skal besøke nettstedet om igjen og om igjen.

Desverre, altfor ofte når jeg leser om brukervennlighet og brukeropplevlser på nett så leser jeg om hvordan kommunikasjon på nett bør foregå. Selv om mantraet er content is king – innhold, innhold, innhold – så hører vi lite fra den kanten om, ja nettopp, innholdet.

Hva ønsker du å formidle? Har du noe meningsfylt å formidle? Svaret er gjerne ja.

Dette meningsfylte innholdet må dyrkes. Man kan sminke innhold så godt man klarer – man kan satse på cms og webdesign til det tyter ut av telnet-porten – men det opplagte ankepunktet er: Klarer du ikke å produsere godt innhold så hjelper det lite med lag på lag med sminke. Enkelte selskaper lever av å selge sminke til nettsteder.Og de er svært gode på å selge.

Rundt om i den norske medieverdenen er det folk som lever av å produsere innhold som mister jobbene sine. Finanskrisa akselererte oppsigelsestempoet i norske forlag og mediehus. Det hjelper lite å begynne med sminke den dagen kollegaene dine mister jobbene sine. Sexy webdesign redder ikke dårlig innhold.

Godt innhold er ryggraden i ethvert mediehus. Å spare ved å kutte fra ryggraden er ingen sunn måte å slanke en bedrift på. Mediehus som satser på sminke mens de samtidig kutter fra ryggraden er tvers igjennom usmakelige.

Bibliotekene må forholde seg til digitale medier.

Mens norske mediehus får ros for aktivt å møte en digital mediehverdag får norsk forlagsbransje tilsvarende mye kritikk for å henge etter. Plate- og musikkbransjen har det siste tiåret stått fastkjørt i en digital omveltning. Vil forlagsbransjen gå i de samme fellene?

- E-bøker påtvinges alle ulempene fra papirformatet, sier Thomas Gramstad, leder for Elektronisk Forpost Norge (EFN).

Om digitale biblioteker og forlagenes nye digitale hverdag – en samtale med Thomas Gramstad – er på trykk i Bibliotekforum 05/06.

Bibliotekene står nå midt oppe i en rettighetskamp.

- Det er helt sentralt at bibliotekene eier bøkene sine. Hvis andre aktører skal kontrollere bibliotekets samlinger, da har vi mistet samfunnets hukommelse, sier Thomas Gramstad i intervjuet.

» Last ned artikkelen her

» Last ned Bibliotekforum 5/6

[gview file="http://www.filtermedia.no/museet/wp-content/uploads/2009/06/Dine_digitale_rettigheter.pdf" height="100%"]

Om digitale biblioteker og forlagenes nye digitale hverdag – en samtale med Thomas Gramstad kommer i Bibliotekforum.

Thomas Gramstad, leder for EFN. (Foto: Per Inge Østmoen)

Digital formidling har nådd bibliotekene. Biblioteksentralen har utviklet et system for å låne ut bøker gjennom et begrenset antall digitale lisenser. Den utlånte filen vil selvdestruere når utlånstida går ut.

- Hvordan kan bibliotekene godta dette? Du har hatt bokbranner mange ganger i historien. Hvordan kan biblioteket godta at bøker skal ødelegges? spør Thomas Gramstad, leder for Elektronisk Forpost Norge (EFN).

Diskusjonen om e-bøker er på vei opp igjen. Og Norges første e-bokhandel har blitt lansert, selv om to av de største forlagene ikke ville være med.

Forlagenes makt på biblioteket

Bibliotekene har nå løsningen Divibib for å distribuere e-bøker, men både Biblioteksentralen og Elektronisk Forpost Norge mener at løsningen handikapper e-bøkene. Den tekniske løsningen bak Divibib baserer seg på DRM og det er DRM-teknologien som gjør at bibliotekene kan ødelegge filen og at forlagene kan kontrollere den.

- Bibliotekene bestemmer ikke lenger over sine bøker. Bibliotekene blir redusert til en håndlanger for produsentens og forlagenes vilje, i stedet for å være en kulturinstitusjon som selv bevarer, kontrollerer og eier verkene, mener Gramstad.

- Det er helt sentralt at bibliotekene eier bøkene sine. Hvis andre aktører skal kontrollere bibliotekets samlinger, da har vi mistet samfunnets hukommelse. Da kan kontroversielle bøker slettes når en eller annen maktperson skulle føle for det. Vi ser allerede en rekke uheldige politiske og demokratiske konsekvenser som folk ikke har tenkt på, hevder Gramstad.

E-bøker med handicap

Biblioteksentralen (BS) sier at det digitale utlånssystemet er laget for å etterligne papirbøkene.

- Utlån av digitalt materiale vil virke på samme måte som utlån av fysiske produkter i et fysisk bibliotek, sa administrerende direktør i BS, Børge Hofset til Bok og samfunn i fjor.

- E-bøker påtvinges alle ulempene fra papirformatet, hevder Gramstad til Moderna museet.

- Du får ikke kopiere så lett, du får ikke flytte filen enkelt rundt, osv. Og de digitale bøkene har selvfølgelig ikke de fordelene som papirbøkene har; dette med at de er lette å bla i, du trenger ikke strøm, osv, forteller Gramstad.

Hofset skylder på bibliotekloven.

- Hvert enkelt folkebibliotek må kjøpe inn egne digitale lisenser og gjøre disse tilgjengelige for utlån via bibliotekenes egne nettsteder. Så må brukerne ha lånekort fra dette biblioteket for å ha rett til å låne det digitale materialet. Dette kan oppleves som en begrensning for brukerne som gjerne vil ha tilgang til så mye som mulig av digitalt innhold fra bibliotek, fortalte Hofset til Bok og samfunn.

- Denne loven er ikke i takt med vår nye virkelighet, sa han.

Digitaliseringen bryter ned grensene

Bok og samfunn skriver at et av de største hindrene for å nå målet om digitale utlån har vært klarering av rettigheter med rettighetshavere. DRM-løsningen som Divibib benytter sikrer begrensninger på bruk av filene.

- Brukerne er vant til å kunne spille av filene der man vil, kopiere dem og låne til venner  osv, sier Gramstad.

Gramstad innrømmer at åpen og fri distribusjon bryter ned grensene mellom forlag, bokhandel og bibliotek.

- Men det er det som kommer til å skje. Vi vil få denne nedbrytingen av grensene mellom forskjellige institusjoner uansett, sier han.

Bekymring for inntekter

Gramstad etterlyser diskusjon om økonomisk kompensasjon for forfatterne.

- Poenget med offentlige biblioteker er at utlån skal være gratis. Det betyr ikke at forlag og forfattere ikke skal få betalt. Hvordan skal pengestrømmene organiseres for at bøker fortsatt skal være fritt og helst også gratis tilgjengelig via bibliotekene?

Forstår du at forlagene er bekymret for sine inntekter?

- Ja, jeg forstår det, men man kan ikke fjerne brukerrettigheter og tryggheten i at det er uavhengige institusjoner som bevarer kulturen. Forlagenes inntekter kan ikke gå på bekostning av dette. Biblioteker, arkiver, museer osv. må være uavhengig aktører i sivilsamfunnet — mest mulig uavhengig av både næringsliv og stat og styring utenfra.

Norske mediehus får ros for aktivt å møte en digital mediehverdag. Forlagsbransjen får tilsvarende mye kritikk for å henge etter.

- Hver gang det kommer en ny kanal for kulturformidling må man kjempe akkurat de samme politiske rettighetskampene om igjen i nye medier, sier Thomas Gramstad, leder for Elektronisk Forpost Norge (EFN).

Samtidig som debatten om e-bøker har blusset opp igjen foregår en digital interessekamp på bibliotekene.

Artikkelen er en lengre samtale mellom Thomas Gramstad og Terje Karlsen – og kommer snart på trykk i en avis nær deg.

Forlagsbransjen har ennå ikke våknet opp til en ny mediehverdag. Mange norske aviser er ledende i å satse på digitale plattformer sammenlignet med aviser i andre land. Uttrykket er slitt, men svært passende; forlagsbransjen sover i timen – og timen er godt i gang.

Stadig færre bokkjøpere leser i papiravisa om nye bøker. Rett og slett fordi det selges stadig færre papiraviser. Stadig flere avislesere henter inn kulturnyhetene sine på nett. Men forlagene kjører stadig opp gamle markedsløyper i retning helgemagasiner og Dagbladets boksider på hverdagene.

Forlagene deltar ikke der bokleserne deltar. Mens 1,5 millioner nordmenn er på Facebook er ingen av de største forlagene tilstede. Cappelen Damm er ensomt forlag på Facebook og Twitter. Aschehoug og Gyldendal er ingensteder.

Avisbransjen lager nettsteder både på Nettby og Origo hvor boklesere diskuterer høylydt. Men forlagene er fortsatt et annet sted.

Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon skal møte konkurransen fra Wikipedia og blir gratis på nett. Dette kan vise seg å være den største nyskapingen på nett som forlagsbransjen har klart å komme opp med de senere åra. Alternativet ville vel være å legge ned hele leksikonavdelingen.

Forlagenes nettsider ser fortsatt ut som reklameplakater for bøkene og den eneste nyvinningen de har kommet med på nett er forlagets egen nettbokhandel. Ingen av de store forlagene inviterer til debatt eller møte mellom boklesere på nett.

Lydbøker prøver å finne sin form etter at både kassetter og CD’er gikk ut på dato før bokbransjen fant formen. Digiboka er Lydbokforlagets svar; en egen spiller hvor du ikke kan bytte innholdet. Skal du kjøpe ny bok må du kjøpe en helt ny spiller. Ingen piratkopiering er mulig – men for et konsept!? Tenk om platebransjen introduserte et konsept hvor du måtte kjøpe ny CD-spiller for hver CD du kjøpte?

Bestemora mi syntes digiboka er praktisk. Hun slipper å bryne sine gamle små grå på ulike CD’er og for henne nymotens CD-spillere. Digiboka passer godt på gamlehjemmet.

Platebransjen sov også i timen og halser nå etter musikk-kjøperne. Det har aldri blitt solgt så få CD’er som nå og platebransjen leter etter nye måter å tjene penger på i sin nye mediehverdag.

Spørsmålet er om bokbransjen vil halse tilsvarende etter når tekst og bilde blir leservennlig nok på laptopen. Boka er ennå et godt format for tekst og bilde. Kanskje er det ikke rundt bokformatet kampen om nye lesere vil stå.

Jeg spår at kampen om de nye og unge bokleserne vil utkjempes der hvor boklesere møtes. Og boklesere møtes oftere og oftere på nettsteder hvor forfattere og lesere kan møtes. Leserne møtes sjeldnere og sjeldnere i Dagbladets papirutgave. De møtes på nettet uten at forlagene er tilstede.

Du kommer ingen vei på nettet uten godt innhold. Forlagsbransjen lever av å produsere tekst og bilder. De lever av å produsere innhold – og de må snart stole på at innholdet er godt nok for nettet også.

Nye medier og sosiale medier handler ikke om teknologi. Det handler om kommunikasjon. Og norske forlag er imponerende konservative.

Har du meninger om saken? Jeg vil gjerne høre dem i kommentarfeltet!