Galaxy Tab eller iPad? Om målet er å lese bøker bør du vurdere et lesebrett bygget for lesing fremfor surfing. Dette er min erfaring med Sony Reader-serien.

Boklesinga har fått en oppsving det siste året; først hadde jeg en PRS-300, men den forsvant på bussen (hei, lommetyv! håper du får gode bokopplevelser!). Jeg kjøpte så en PRS-600, som nå har fått fast bopæl i jakkelomma mi. Jeg er veldig glad for å ha en dings som ikke er på nett, et surfebrett som ikke forstyrrer meg med e-post. Dette brettet er laget for ett formål: å gi en behagelig leseopplevelse. 

Ordlister

Leseplata mi har en innebygget Oxford ordliste, noe som gjør det svært lettlest med engelsk litteratur. Når norske ebøker kommer i fullt monn på lesebrett håper jeg vi får se norske ordlister, og fremmedordbøker, ferdig installert. Dette gir merverdi på leseplata som man ikke får med en papirbok.

Lydbøker

Dersom du i tillegg liker lydbøker, eller om ungene liker å tegne mens de hører på sine lydbøker, så funker PRS-600 veldig godt til dette. Skjermen er svart-hvitt, men enkle tegninger for barn er bra tidsfordriv i bilen mens de plugger inn høretelefoner på den innebygde minijacken. Internminnet er lite, så om du vil ha noen lydbøker med deg, bør du investere i et SD-kort på noen gigabyte, så får du med lydboksamlinga også.

Ingen Palm

Sony Reader-serien er laget for å lese bøker. Og til akkurat dette funker serien kjempebra. Sony Reader fungerer ikke som noen notatbok, det finnes ikke kalender, du kan ikke lese epost. Men bokopplevelsen forsterkes av nettopp det at du ikke kan bli forstyrret under lesinga.

Minus

Nedturen med Sonye-serien er hastigheten. Både PRS-300 og PRS-600 er treige. Til og med å bla fra en side til en annen tar litt for mye tid; når det tar 1-2 sekunder fra du trykker på knappen til du er på neste side så er prosessorkapasitet ikke akkurat prioritert. 

Touch-skjermen er heller ikke allverdens nyttig. Du kan bruke fingeren og dra over skjermen for å bla, men knapperaden under skjermen er vel så enkel å bruke.

Sony Reader-serien er nok også fjorårets modeller. Det er Galaxy Tab eller iPad som er på vei inn som breddeprodukt. Lesebrettene ligger an til å bli et nisjeprodukt for bokfolket. Men også lesebrettene kommer med nye modeller nå, og f.eks. ser Barnes & Nobles nye Android-baserte lesebrett veldig lovende ut!

Laste inn bøker

Lesebrettet har ingen WiFi. Så du må bruke USB for å flytte e-bøker og lydbøker inn på lesebrettet. Men mangelen på WiFi er heller en fordel enn en bakdel, som jeg nevnte ovenfor. Minnet er noe magert, så du bør investere i en ekstra SD minnebrikke.

Filformater

Det er epub og PDF som gjelder. Dersom ebøkene dine er lagret som epub eller PDF går det smertefritt å hente inn bøker på PRS-brettet.

Funksjonaliteten er begrenset til tekst: Ingen lyd, ingen bilder. Men til å lese bøker skal PRS-300 være suveren. Ser fram til pakke i posten!

Er du i ferd med å kjøpe en leseplate så anbefales Eirik Newths vurdering av ulike modeller for ulike brukergrupper.

Se demo på You Tube av Sony PRS-300:

Lengre grundig intro:

Kort sammenligning mellom PRS-300, PRS-505 og PRS-600:

Bibliotekene må forholde seg til digitale medier.

Mens norske mediehus får ros for aktivt å møte en digital mediehverdag får norsk forlagsbransje tilsvarende mye kritikk for å henge etter. Plate- og musikkbransjen har det siste tiåret stått fastkjørt i en digital omveltning. Vil forlagsbransjen gå i de samme fellene?

- E-bøker påtvinges alle ulempene fra papirformatet, sier Thomas Gramstad, leder for Elektronisk Forpost Norge (EFN).

Om digitale biblioteker og forlagenes nye digitale hverdag – en samtale med Thomas Gramstad – er på trykk i Bibliotekforum 05/06.

Bibliotekene står nå midt oppe i en rettighetskamp.

- Det er helt sentralt at bibliotekene eier bøkene sine. Hvis andre aktører skal kontrollere bibliotekets samlinger, da har vi mistet samfunnets hukommelse, sier Thomas Gramstad i intervjuet.

» Last ned artikkelen her

» Last ned Bibliotekforum 5/6

[gview file="http://www.filtermedia.no/museet/wp-content/uploads/2009/06/Dine_digitale_rettigheter.pdf" height="100%"]

Om digitale biblioteker og forlagenes nye digitale hverdag – en samtale med Thomas Gramstad kommer i Bibliotekforum.

Er det en tabbe av forlagsbransjen å stritte i mot?

- Det vi kaller e-bøker nå, altså skjønnlitteratur på leserbrett. Det har det ikke vært noe marked for det. Jeg tror at det vil ta lang tid før volumet av norske e-bøker blir stort. Jeg tror ikke at 10 prosent av den norske befolkningen vil lese bøkene sine på leserbrett om et par år, sier informasjonssjef i Gyldendal Bjarne Buset til ABC Nyheter.

Kindle 2 fra Amazon må nok ta mye av skylda for at debatten om e-bøker har blusset opp igjen, selv om andre igjen mener at heller ikke Kindle 2 vil være for e-bøker hva iPod var for musikk.

Om du skulle være nysgjerrig på å teste e-bøker på din laptop, sjekk ut

• Microsofts MS Reader, som har fått gode tilbakemeldinger, eller prøv
  
• FBReader, lisensiert som åpen kildekode

På Moderna museet har vi kun testet FBReader på PC, men denne ser absolutt ut til å kunne gjøre jobben. Det er viktig at programvaren takler å lese mange typer filer og at det er lett å navigere og bokmerke.

Kom gjerne med kommentarer på ulik programvare for e-bøker i kommentarfeltet under.

Thomas Gramstad, leder for EFN. (Foto: Per Inge Østmoen)

Digital formidling har nådd bibliotekene. Biblioteksentralen har utviklet et system for å låne ut bøker gjennom et begrenset antall digitale lisenser. Den utlånte filen vil selvdestruere når utlånstida går ut.

- Hvordan kan bibliotekene godta dette? Du har hatt bokbranner mange ganger i historien. Hvordan kan biblioteket godta at bøker skal ødelegges? spør Thomas Gramstad, leder for Elektronisk Forpost Norge (EFN).

Diskusjonen om e-bøker er på vei opp igjen. Og Norges første e-bokhandel har blitt lansert, selv om to av de største forlagene ikke ville være med.

Forlagenes makt på biblioteket

Bibliotekene har nå løsningen Divibib for å distribuere e-bøker, men både Biblioteksentralen og Elektronisk Forpost Norge mener at løsningen handikapper e-bøkene. Den tekniske løsningen bak Divibib baserer seg på DRM og det er DRM-teknologien som gjør at bibliotekene kan ødelegge filen og at forlagene kan kontrollere den.

- Bibliotekene bestemmer ikke lenger over sine bøker. Bibliotekene blir redusert til en håndlanger for produsentens og forlagenes vilje, i stedet for å være en kulturinstitusjon som selv bevarer, kontrollerer og eier verkene, mener Gramstad.

- Det er helt sentralt at bibliotekene eier bøkene sine. Hvis andre aktører skal kontrollere bibliotekets samlinger, da har vi mistet samfunnets hukommelse. Da kan kontroversielle bøker slettes når en eller annen maktperson skulle føle for det. Vi ser allerede en rekke uheldige politiske og demokratiske konsekvenser som folk ikke har tenkt på, hevder Gramstad.

E-bøker med handicap

Biblioteksentralen (BS) sier at det digitale utlånssystemet er laget for å etterligne papirbøkene.

- Utlån av digitalt materiale vil virke på samme måte som utlån av fysiske produkter i et fysisk bibliotek, sa administrerende direktør i BS, Børge Hofset til Bok og samfunn i fjor.

- E-bøker påtvinges alle ulempene fra papirformatet, hevder Gramstad til Moderna museet.

- Du får ikke kopiere så lett, du får ikke flytte filen enkelt rundt, osv. Og de digitale bøkene har selvfølgelig ikke de fordelene som papirbøkene har; dette med at de er lette å bla i, du trenger ikke strøm, osv, forteller Gramstad.

Hofset skylder på bibliotekloven.

- Hvert enkelt folkebibliotek må kjøpe inn egne digitale lisenser og gjøre disse tilgjengelige for utlån via bibliotekenes egne nettsteder. Så må brukerne ha lånekort fra dette biblioteket for å ha rett til å låne det digitale materialet. Dette kan oppleves som en begrensning for brukerne som gjerne vil ha tilgang til så mye som mulig av digitalt innhold fra bibliotek, fortalte Hofset til Bok og samfunn.

- Denne loven er ikke i takt med vår nye virkelighet, sa han.

Digitaliseringen bryter ned grensene

Bok og samfunn skriver at et av de største hindrene for å nå målet om digitale utlån har vært klarering av rettigheter med rettighetshavere. DRM-løsningen som Divibib benytter sikrer begrensninger på bruk av filene.

- Brukerne er vant til å kunne spille av filene der man vil, kopiere dem og låne til venner  osv, sier Gramstad.

Gramstad innrømmer at åpen og fri distribusjon bryter ned grensene mellom forlag, bokhandel og bibliotek.

- Men det er det som kommer til å skje. Vi vil få denne nedbrytingen av grensene mellom forskjellige institusjoner uansett, sier han.

Bekymring for inntekter

Gramstad etterlyser diskusjon om økonomisk kompensasjon for forfatterne.

- Poenget med offentlige biblioteker er at utlån skal være gratis. Det betyr ikke at forlag og forfattere ikke skal få betalt. Hvordan skal pengestrømmene organiseres for at bøker fortsatt skal være fritt og helst også gratis tilgjengelig via bibliotekene?

Forstår du at forlagene er bekymret for sine inntekter?

- Ja, jeg forstår det, men man kan ikke fjerne brukerrettigheter og tryggheten i at det er uavhengige institusjoner som bevarer kulturen. Forlagenes inntekter kan ikke gå på bekostning av dette. Biblioteker, arkiver, museer osv. må være uavhengig aktører i sivilsamfunnet — mest mulig uavhengig av både næringsliv og stat og styring utenfra.