Norge har blitt den største giveren til Verdensbankens nye klimafond for karbonfangst og -lagring. – Norge bidrar til å legitimere en institusjon som sivilsamfunn i sør mener bør holdes langt unna klimafinansiering, sier Ingrid Harvold Kvangraven fra Slett U-landsgjelda (SLUG).

Norge gir 35 millioner kroner til et nytt klimafond i Verdensbanken og blir dermed den største giveren til fondet. Klimafondet har blitt opprettet for å styrke kompetansen på karbonfangst og -lagring (CCS) i utviklingsland. Fondet ble etablert 3. desember og er utformet i samarbeid mellom Norge, Verdensbanken og Global CCS Institute i Australia.

En rekke sivilsamfunnsorganisasjoner og miljøaktivister er svært skeptiske til Verdensbankens troverdighet og involvering i klimafinansiering:

– Gjennom FNs klimakonvensjon fra 1992 forpliktes industrialiserte land til å gjøre finansielle ressurser tilgjengelige for at utviklingsland skal kunne redusere utslipp, og for å hjelpe dem med å tilpasse seg klimaendringene. Verdensbankens klimafond undergraver FN-prosessen, sier Kvangraven fra SLUG, til Ny Tid.

Verdensbankens rolle i klimafinansiering er et viktig tema for land fra sør som deltar i København denne uka. Her vil de kreve at rike land betaler regninga for fattige lands klimatilpasning og at dette skal skje gjennom andre institusjoner enn Verdensbanken.

– Teknologisamarbeid er viktig for å bidra til utvikling og samtidig redusere klimagassutslippene. Med dette fondet sender vi et klart signal til u-landene om at vi ønsker å legge til rette for samarbeid på karbonfangst og -lagring, sa miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i en pressemelding 4. desember.

Tusener ventes til demonstrasjon i København 12. desember. Arrangørene planlegger en stor, bred, og folkelig demonstrasjon for å vise betydningen av en ambisiøs og rettferdig klimaavtale. NRK melder at det ventes 2000 nordmenn til København under COP15.

Norges Sosiale Forum setter opp busser til den internasjonale stordemonstrasjonen. Her kan du se animasjon over hvorfor du bør befinne deg på en av disse bussene til København:

» Programmet i København
» Praktisk info om tur til København.

Maten din har et CO2-regnskap:

Landbruket er verdens tredje største kilde til klimagassutslipp – større enn all vare- og persontransport til sammen. Norske bønder må ta sin del av ansvaret.

En reportasje om norsk landbruk og CO2-utslipp trykkes i Ny Tid og kommer i hyllene fredag 7. august.

Løten-bonden Thomas Cottis har kjempet for klimaet i over 20 år. Les om hans historie – og om sammenhengen mellom landbrukets CO2-utslipp og det du får servert på middagsbordet.

Ola Borten Moe argumenterer. Flankert av Asmyhr fra Frp og Kongshaug fra Venstre. Foto: Terje Karlsen.

Jeg besøkte seminaret Mat og industri i dag i håp om relevans for min reportasje om landbruk og klimautslipp.

Landbruket som årsak til klimautslipp ble ikke aldri nevnt, men Leif Helge Kongshaug lanserte derimot landbruket som en del av løsningen.

- Vi har et spesielt ansvar for å produsere egen mat – kortreist mat, sa venstrerepresentanten.

Det er god klimapolitikk å servere norske forbrukere kortreist mat. Det har Kongshaug rett i.

Men husdyrhold står for 20 % av verdens klimagassutslipp, og i følge Helsedirektoratet har har kjøttforbruket i Norge har økt med 40 % siden 1989. Da er transportenavstand ikke alene nok til å redusere landbrukets CO2-utslipp – vi må også endre forbruksvanene.

Krf-politiker Line Henriette Holten Hjemdal mente at den viktigste miljøutfordringen landbruket står overfor er den kommende temperaturøkningen:

- Dette må vi ta inn over oss – vi vil få en annen type produksjon, sa hun, uten overhodet å nevne landbruket som en stor årsak til klimautslippene. Holten Hjemdal; dette er på nivå med Øystein Hedstrøms problemer med drivhusene.

Klimaproblemetfikk hederlig omtale på seminaret. Utover dette ble ingenting konkret nevnt.

Ola Borten Moe hevdet at landbruksdepartementets kommende klimamelding vil øke kunnskapsnivået om temaet – og meldingen vil presentere konkrete tiltak. Vi venter i spenning, men velger å ha lave forventninger.

Et voksende økologisk marked

Det var lovende å høre industriledere snakke om økologisk, trygg, etisk og miljøriktig mat som et voksende marked.

Konsernsjefene som besøkte arrangementet fortalte villig om problemer de har med avgifter og vanskelige rammebetingelser, men de fortalte også om det markedspotensialet vi har i Norge for trygg og sunn mat.

- Folk er stadig mer opptatt av økologi og spørsmål omkring mat og energi, sa Øyvind Fylling-Jensen, adm.dir hos Nofima Mat.

Han fortalte om miljøfokus og miljøansvar som har kommet som et markedssegment det siste tiåret. Nofima opplever stadig økende etterspørsel etter økologisk mat. Mattrygghet er et annet aspekt:

- Svineinfluensaen har umiddelbart påvirket både aksjekurser og omsetning, fortalte Fylling-Jensen.

Göran Thörn fra bakervare-produsenten French Bakery viste til at de helt bevisst satser på miljøfokus for å nå sin målgruppe – kortreist mat og fokus på bruk av tilsetningsstoffer er en del av ingrediensene.

Når økologi betyr penger inn i kassa så snakker også konsernledelsen fra hjertet.

Kjøttbransjen er lokomotivet

Det er allikevel kjøttbransjen som er matvareindustriens gigant.

- Kjøttindustrien har de mest positive utsiktene for 2009, fortalte Johanne Kjuus fra NILF.

Hun holdt et innlegg om utviklingstrender og forventninger for 2009.

- Kjøtt- og drikkevareindustrien har størst tro på produksjonsvekst for 2009. Og det er kun kjøttindustrien – sammen med konservesindustrien – som planlegger investeringer i 2009, fortalte Kjuus.

Allikevel, det var kjøttprodusenten Norturas Geir Olav Opheim som kom med de skarpeste meldingene overfor politikerne i salen.

- Politikerne må ta regninga for ønsket om å opprettholde et landbruk over hele landet, sa Norturas Geir Olav Opheim, og ga inntrykk av at finanskrisa ristet Nortura i grunnvollene.

Han fortalte samtidig stolt om investeringsønsket og -villigheten i Trøndelag. Der kommer det nye produksjonsanlegg. Og gamle anlegg skal legges ned.

Med andre ord, Nortura har økonomiske muskler til investeringer – også i nedgangstider.

Løse kanoner

Arne L. Haugen, medlem av næringskomiteen på Stortinget. Foto: Arbeiderpartiet.

Regjeringens største kritiker kom i dag fra Arbeiderpartiet:

- Finansdepartementet er en løs kanon på dekk – og leverer stadig kreative løsninger for inntektsbringende aktivitet, lirte næringspolitiker Arne Haugen (Ap) fra seg på seminaret i dag.

Paneldebatten etter innleggene ble preget av en løs kanon fra AP. Han ga klart uttrykk for uenighet med politikken som føres fra Finansdepartementet.

Haugen er Arbeiderpartiets representant i næringskomiteen på Stortinget. Mon tro om han holder høyere kvalitet der. For i denne forsamlingen ble han overhodet ikke tatt alvorlig.

En klapp på skuldra

Mat og industri er et seminar hvor industriledere klapper hverandre på skuldra, og hvor politikere stiller opp for å klappe industrilederne på skuldra. Alt i regi av landbruksforskerne i NILF.

Nytteverdien av selve seminaret er antagelig begrensa, men seminaret arrangeres som en lansering for rapporten ved samme navn – Mat og industri.

Det kom ingen overraskelser fra toppene

Like betingelser mellom konkurrenter i markedet, forutsigbarhet overfor det offentlige, den evig høye norske råvareprisen og konkurranseevnen overfor importvarer. Dette var temaer Nortura og Orkla frontet høyt.

Orkla var representert ved direktør Håkon Mageli. Han mante til reduserte tollsatser og lavere råvarepriser.

Dette tilsvarer over 10 mil bilkjøring. Foto: etiskforbruk.no.

I et forbrukssamfunn som vårt spiser vi stadig mer kjøtt. 1 kg-storfekjøtt er årsak til 10 ganger så mye CO2-utslipp som 1 liter bensin. Regn ut selv: Bør du kjøre mindre bil eller spise mindre kjøtt?

I Norge er landbruket fjerde største kilde til klimgassutslipp. Som forbruker er mange av oss i større grad med på klimagass-forurensning gjennom vårt matforbruk enn vår bilbruk. Og mange vet det kanskje ikke.

Regn ut dine egne klimakvoter her:

Framtiden.no: Klimagassutslipp fra forbruk

På 30 kvadratmeter kan det produseres én kilo kjøtt – eller ti brød og 60 flasker vin. Når bøndene produserer kjøtt og ikke plantekost bruker de mye mer plass, energi og ressurser på å mette like mange.

Etiskforbruk.no: Det enkleste tipset for et mer miljøvennlig matforbruk er å spise mindre kjøtt.

Verdens kjøttproduksjon er femdoblet siden 1950-tallet, og mer enn doblet siden 1970-tallet. Fra 2004 til 2005 økte den globale produksjonen med 2,5 prosent. Ca 26 % av verdens isfrie areal brukes til beitemark og 33% brukes til dyrking av for.

Også i Norge spiser folk stadig mer kjøtt. Gjennomsnittsnordmannen spiser nå over 70 kilo kjøtt hvert år. Forbruket har økt med 17 kilo per person siden 1989.

Hvitt kjøtt øker mest. Forbruket av fjørfekjøtt – først og fremst kylling – er femdoblet siden 1979. I samme periode har forbruket av svinekjøtt økt med 25 prosent, mens forbruket av storfekjøtt har økt med 15 prosent. Over halvparten av oss har kjøtt som hovedingrediens i middagen minst tre ganger i uka.

Av alle matvarer er kjøtt den suverent mest miljøbelastende. Når vi spiser kjøtt av dyr som fôres med korn, i stedenfor selv å spise kornet, blir rundt 90 prosent av energien borte på veien. Da trenger vi ti ganger så stor åker, som normalt skal både vannes, gjødsles og sprøytes.

Ulike dyrearter har ulik effektivitet når det gjelder å omsette fôr til kjøtt. Som hovedregel er kylling mer effektiv enn svin, som er mer effektiv enn lam og storfe. I følge en rapport fra Framtiden i våre hender gjør denne forskjellen at svinekjøtt vinner «miljøkonkurransen» mot lammekjøtt, selv om sauen beiter i utmark om sommeren.

Kjøttproduksjonen belaster mer en matvaretransporten. På en gjennomsnittlig norsk middagstallerken står kjøttet for mellom 97 og 99 prosent av produksjonsutslippene av klimagasser. Som hovedregel er andelen kjøtt mye viktigere for miljøbelastningen til et måltid enn spørsmålet om maten har reist langt eller kort.