Webbens historiske logo, designet av Robert Cailliau.
Proprietære applikasjoner fyller internett. Ulike selskaper utvikler alle mulige programmer for å tjene penger på nettet. Hvert selskap utvikler sine egne programmer, med tilhørende enorme utviklingskostnader. Det var situasjonen for 2o år sida.
Dette var før World Wide Web tok over internett. WWW var oppfinnelsen som standardiserte informasjonsutveksling over internett. Tim Berners-Lee har blitt navngitt som oppfinneren av WWW. Internett feiret 40-årsjubileum i 2009, og WWW ble født i 20 år senere.
WWW skapte en åpen standardisering av hvordan kommersielle aktører brukte internett. Kunnskapen om WWW var åpen og fri. På denne måten kunne selskapene effektivsere bruken av internett, og skape butikk her. WWW la grunnlaget for den kommersielle suksessen på internett, og et mangfold av teknologier basert på HTML har utviklet seg enormt gjennom de siste to tiår.
Tim Berners-Lee er fortsatt direktør for World Wide Web Consortium (W3C), den internasjonale standardiseringsorganisasjonen som koordinerer utviklingen av WWW.
Tim Berners-Lee på TED-konferansen 2009 i Long Beach, California. Foto: Wikimedia.
For deg med med nyinnkjøpt surfebrett, en Ipad, eller en Android-basert mobil oppleves igjen denne proprietære hverdagen. Med Iphone revolusjonerte Apple ikke bare hvordan folk jobber mobilt, men de revolusjonerte også hvordan nettet utvikler seg.
Grunnlaget ligger i en tilnærmet monopolsituasjon som Apple Inc har tilrevet seg med App Store. Apple har gjennom enormt god hardware, sydd sammen med operativsystemer og programmer folk elsker, maktet å lukke det nettet Tim Berners Lee i sin tid åpnet opp med WWW.
Android-baserte mobiler har sin distribusjon av Apps gjennom Android Market, som er den eneste reelle konkurrenten til Apples App Store.
Overlever WWW den utviklingen Apple App Store og Android Market har skapt? Er webben død, spurte NRK-programmet Tekno 6. desember.
Dersom ditt firma ønsker å lage en Iphone-app må applikasjonen godkjennes av Apple Inc før den kan distribueres gjennom App Store. Denne godkjenningsprosessen er ikke bare lukket, men prosessen avgjøres også 100 prosent av Apples egne økonomiske interesser.
Én årsak til godkjenningsrutinen er at Apple ønsker å ha en viss kvalitetskontroll. For apps for Apple-produkter skal være skreddersydd og riktig tilpasset. Men like viktig er Apple Incs mulighet til å kontrollere at applikasjonen ikke utgjør noen kommersiell trussel mot Apple eller mot Apples monopolsituasjon.
Dette illustreres også gjennom den kontrollen Apple ønsker å ha med bruk av betalingsløsninger. Dersom applikasjonen er en form for nettbutikk må betalingsløsningen butikken velger seg være godkjent av Apple. I USA har Apple Inc en eksklusiv avtale med telefonselskapet AT&T.
Betaling av tjenester og varer via en Iphone-applikasjon må derfor ikke være i konflikt med AT&T. Dersom nettbutikken har en betalingsløsning via mobilregningen, der et annet teleselskap enn AT&T tjener penger, vil applikasjonen avvises av Apple Inc.
Norske Wimp møtte trøbbel hos Apple på grunn av sin kobling til Telenor. Wimp eies delvis av Telenor, og abonnementet på Wimp betales over mobilregninga. Dette ble en vanskelig sak for Aspiro, selskapet som har utviklet Wimp, men Iphone-applikasjonen ble godkjent til slutt.
Apple har kontroll over markedsutviklingen. Apple sitter på godkjenningsrutinene over hvem som får benytte det nye nettet.
Hvorfor skal ikke det samme skje igjen? Historien ser ut til å repetere seg: Både Microsoft og Apple var begge med i konkurransen om internett for 20 år siden. I kampen om nettet vant åpenheten. Prinsippene WWW er bygget på har siden 1990 gitt internettbrukere et åpent system for distribusjon av informasjon og programvare.
For 20 år siden fant ulike kommeriselle aktører sammen for å for å effektivisere utviklingen; for ingen ville i lengden tjene på å distribuere noe over internett dersom utviklings- og vedlikeholdskostnadene fortsatte på samme høye nivå. Selskapene klarte ikke å forsvare utviklingskostnadene ved å utvikle samme applikasjon til PC med Windows-operativsystem, til Macintosh og til Unix-baserte systemer.
Plattformuavhengigheten var premisset for utviklingen av WWW og HTML. Det spilte ikke lenger noen rolle om man var Windows-, Unix- eller Mac-bruker. I nettleseren fikk man uansett opp det man var ute etter.
Hvorfor skal kommersielle aktører i dag ønske å ta veien om kostnadene ved å utvikle egne applikasjoner for Iphone, for Android, for Ipad, for Windows, for Linux, for Adobe Air – for å nevne de viktigste plattformene. WWW fungerer i nettleser på alle mobile enheter.
Hvor mange kroner brukte Gyldendal på å lage sin Iphone-applikasjon om sopp? Hvor mange kroner ville det kostet Gyldendal å lage en webside tilpasset Iphone, med nøyaktig samme innhold? Førstnevnte app kun tilgjengelig på Iphone, sistnevnte tilgjengelig i enhver nettleser.
Svært mange av de proprietære applikasjonene som selskaper ønsker å smykke seg med vil dø hen. Monopolsituasjonen Apple etterstreber kan ikke holde, fordi åpenhet lønner seg også i 2010, akkurat som i 1990.
FAKTA
- 20. oktober 2010 fantes det 300 000 applikasjoner tilgjengelig i App Store
- App Store ble lansert juli 2008, tre måneder før konkurrenten Android Market
- I Android Market er 100 000 applikasjoner tilgjengelig.
- På WWW ble det per mai 2009 driftet 109,5 millioner websider, 74 prosent av disse i det kommersielle .com-domenet.
- Over en trillion unike webadresser er oppdaget av Google Search.
Øko‐kunder handler mer enn de som ikke har økologiske varer i handlekurven. Men omsetningen av økologiske varer stagnerer.
Resultater fra årets Økobarometer viser at folk som har økologisk mat i handleposene, har handlet for 71 prosent mer enn de som ikke har handlet økologisk. Økobarometeret er en årlig undersøkelse om økologisk adferd og holdninger i Norge.
– Tallene viser at de som handler økologisk er glad i mat, og er villig til å betale for det. Dette er jo drømmekundene for dagligvarebutikkene, sier Reidar Andestad, daglig leder i Oikos.
Oikos, også kalt Økologisk Norge, er fellesorganisasjonen for økologisk produksjon og forbruk, hvor både produsenter og forbrukere er medlemmer. Økobarometeret benyttes for å skaffe informasjon om kundepreferanser for økologiske varer – og for finne tiltak som fremmer omsetning av økologiske varer i norske butikker.
– Trenden viser at vi i Norge har en viss stagnasjon når det gjelder omsetning av økologiske matvarer, samtidig vi ser en vekst i sammenlignbare land, som nordiske land, England og Tyskland. Det er en spesiell situasjon i Norge; norske forbrukere er tregere med å ta inn over seg de sunnhets- og miljøhensyn som preger øko mat, sier Andestad
Andelen økologiske varer i 2009 og første del av 2010 ligger på 1,3 % av matvarekjedenes omsetning. Dette er tredje året på rad at spørsmålet om hvor mye penger man legger igjen i butikken, er stilt i økobarometeret. I 2008 ble det målt at øko‐kunder handlet for 44% prosent mer enn de som ikke kjøpte økologisk mat, og i fjor økte differansen til 50%. Økobarometeret ble første gang laget i 2004.
Fordi det er sunt
Forbrukerne velger økologisk mat fordi det er sunt og fordi det smaker bedre. 45 prosent av de spurte forteller at den viktigste grunnen til å handle økologisk mat er at det er godt for helsa.
– Til tross for mye bra i norsk landbruk, er det behov for å gjøre ting vesentlig bedre, og der er økologisk mat en spydspiss, både når det gjelder miljø og dyrevelferd. Vi er nok noe naive i dag, og tror at alt som kommer fra norsk landbruk er sunt og miljøvennlig. Det stemmer desverre ikke, sier Andestad.
Han mener den økonomiske situasjonen under finanskrisen endret folks forbruksvaner:
– Effekten av det som skjedde under finanskrisen, at de kun går i lavprisbutikker uten økologisk utvalg, den utviklingen tar det lang tid å snu tilbake. Det norske folk er normalt svært opptatt av helse og sunnhet, så det er rart at dette ikke også kobles med økologisk og sunn mat, sier Andestad.
– Det var dagligvarehandelen som dro lasset for noen år siden, og ikke myndighetene. Men så har vi sovnet, og ikke gjort noe hverken under finanskrise og etterpå, sier Andestad.
Undersøkelsen baseres på 1250 kunder intervjues på vei ut av dagligvarebutikker spredt over hele landet. Bak undersøkelsen står matkjeder, produsenter og leverandører av økologisk mat, øko-organisasjoner som OIKOS og Debio og Statens Landbruksforvaltning.
Vandana Shiva kommer med knallhard kritikk av Monsanto. Foto: Terje Karlsen
– Sultproblemet løses ikke ved å ødelegge biomangfoldet, slik Monsanto gjør, sier Vandana Shiva. Monsanto kontrollerer i dag over 90 % av verdens GMO-avlinger.
Oljefondet har 2,8 milliarder norske kroner investert i verdens største leverandør av genmodifisert mat. Det internasjonale såfrø- og sprøytemiddelselskapet Monsanto møter sterk kritikk over hele verden for sin anvendelse av patenter på genmodifiserte planter og såkorn.
Kampanjen Publish What You Pay krever finansiell åpenhet i olje- og gassektoren. Dette er et viktig premiss for demokrati og offentlig debatt, sier Mona Thowsen fra den norske PWYP-avdelingen.
Den internasjonale kampanjen Publish What You Pay (PWYP) organiserer og mobiliserer over 650 organisasjoner fra rundt 50 land i verden – de fleste ressursrike utviklingsland.
Den norske kampanjeavdelingen arrangerer i Stavanger 21. november til 2 desember et kurs om åpenhet og ansvarlighet i olje- og gassektoren – for 20 deltakere fra sivilsamfunnet i Latin -Amerika Bolivia, Ecuador og Nicaragua. Dette er journalister og representanter fra fagforeninger og frivillige organisasjoner.
PWYP er en koalisjon av organisasjoner som ønsker å ansvarliggjøre og synliggjøre den inntjening ressursrike land har fra olje-, gass og gruveindustrien. 15 % av verdenshandelen kommer fra olje- og gassrelaterte produkter. Tre av verdens fire største selskaper er olje- og gasselskaper.
Åpenhet gir velstand
– Utviklingsland som er rike på naturressurser, og som er avhengige av disse ressursene, er ofte mindre åpne – og de er oftere preget av konflikt. Land som er rike på naturressurser er oftere i krig, forteller Mona Thowsen, koordinator for Publish What You Pay i Norge, til Ny Tid.
I Norge har PWYP arbeidet for at Olje for utvikling-programmet (OfU) må ha større åpenhet om hvor de arbeider, hva de gjør, hvem som gjør hva, hvilke partnere de bruker og hvilke råd de gir til andre lands myndigheter. OfU er et prosjekt satt i gang i 2005 av den norske regjeringen. Prosjektet skal sørge for at utviklingsland som tjener penger på å eksportere olje bruker en del av pengene på å redusere fattigdom.
– Åpenhet og økonomisk regulering vil påvirke situasjonen for verdens fattigste. Vi krever at Oslo Børs innfører en land for land-rapportering for utvinningsindustrien – dette handler om å stille krav til åpenhet om betalinger, eierskap, om hvem som tjener på selskapene og om hvem de betaler penger til, sier Thowsen.
PWYP krever også at OfU må sette av en pott til sivilsamfunnet slik at organisasjoner i de landene de har avtaler med kan bli inkludert til å arbeide med problemstillinger relatert til utvinningsindustrien. Så langt har OfU kun satt av en pott til norske organisasjoner som arbeider internasjonalt. På konferansen i Stavanger deltar kun representanter fra land som har en avtale med OfU.
Nettverk bygges i Stavanger
– Vi har utviklet et program for å bygge sivilsammfunnets kapasitet til å stille krav om åpenhet. I Stavanger ønsker vi å bidra til å bygge nettverk og kunnskap som deltagerne kan anvende i sine hjemland, sier Thowsen til Ny Tid.
PWYP har allerede gjennomført kurset en gang for engelsktalende land fra Afrika. Denne gangen møtes representanter fra Latin-Amerika:
– Kapitalflukten fra Argentina alene har vært på anslagsvis 140 milliard dollar i årene 1976 til 2001. Det vil si at omlag 13 milliarder dollar forsvinner årlig ut av landet. Kapitalflukten tapper landet for skatteinntekter som kunne kommet lokalbefolkningen til gode, sier Thowsen.
Miljøvernminister Erik Solheim var invitert møtet i Stavanger under den siste PWYP-programdagen 2. desember, men takket nei. Kampanjen krever samstemt politisk vilje til å arbeide videre med kapitalfluktproblemet. Også OfU vil komme for å svare på kravene fra PWYP.
PWYP er et samarbeide mellom 16 organisasjoner, som Kirkens Nødhjelp, Attac, Norsk Folkehjelp og Framtiden i våre hender.
Robin Hood-aksjonistene foran Dnb Nor. Fra venstre Turid Thomassen (Rødt), Martin Giset (Attac Blindern) og leder for Attac Norge, Benedikte P. Hansen. Foto: Terje Karlsen
Denne uka ble den norske Robin Hood-kampanjen lansert. Kravet fra demonstrantene om innføringen av en internasjonal finansskatt ble overlevert til Finansdepartementet – hvor de fikk full støtte.
50 demonstranter fra den norske Robin Hood-kampanjen aksjonerte i Oslo mandag 8. november. Oslo Børs, Stortinget og Finansdepartementet fikk alle besøk av de grønnkledde aksjonistene som ønsker å ta fra de rike og gi til de fattige – ved å innføre en global skatt på børshandel, valuta- og finanstransaksjoner.
Regjeringen, Rødt og den norske Robin Hood-kampanjen er alle enige om at det må innføres skatt på finanstransaksjoner:
– De rike landene har nå håvet inn på bekostning av ressurser fra land i Sør, det skulle bare mangle at vi nå ikke kan innføre en skatt på finanstransaksjoner – slik at disse pengene kan brukes nettopp i Sør, sier Turid Thomassen, leder for Rødt, til Ny Tid.
Inntektene skal i følge kamanjen benyttes til å bekjempe global fattigdom, betale for klimakrise og hindre velferdskutt. Roger Skjerva, statsekretær ved Finansdepartementet, møtte demonstrantene utenfor finansdepartementet, og ga demonstrantene regjeringens støtte:
– Det viktigste nå er å få oppslutning i toneangivende land. Finanssektoren bør se på muligheten til å bidra tilbake til samfunnet. Men Norge kan i begrenset grad innføre en slik skatt alene, sier Skjerva til Ny Tid etter demonstrasjonen.
Men Børsen i London har allerede innført en skatt på all aksjehandel gjennom en dokumentavgift på 0,5 prosent. Robin Hood-kampanjen startet også først opp i Storbritannia våren 2010. Attac Norge har tatt initiativ til en norsk kampanje som nå har fått tilslutning fra over 20 organisasjoner.
I denne ukens Ny Tid kan du lese om Robin Hood-kampanjen i Norge. Her kan du se bildene fra Robin Hood-aksjonen i Oslo mandag 8. november.
Klikk på bilde for full oppløsning. Bildene kan ikke fritt benyttes. Ta kontakt dersom du ønsker tilgang til å publisere.
Galaxy Tab eller iPad? Om målet er å lese bøker bør du vurdere et lesebrett bygget for lesing fremfor surfing. Dette er min erfaring med Sony Reader-serien.
Boklesinga har fått en oppsving det siste året; først hadde jeg en PRS-300, men den forsvant på bussen (hei, lommetyv! håper du får gode bokopplevelser!). Jeg kjøpte så en PRS-600, som nå har fått fast bopæl i jakkelomma mi. Jeg er veldig glad for å ha en dings som ikke er på nett, et surfebrett som ikke forstyrrer meg med e-post. Dette brettet er laget for ett formål: å gi en behagelig leseopplevelse.
Ordlister
Leseplata mi har en innebygget Oxford ordliste, noe som gjør det svært lettlest med engelsk litteratur. Når norske ebøker kommer i fullt monn på lesebrett håper jeg vi får se norske ordlister, og fremmedordbøker, ferdig installert. Dette gir merverdi på leseplata som man ikke får med en papirbok.
Lydbøker
Dersom du i tillegg liker lydbøker, eller om ungene liker å tegne mens de hører på sine lydbøker, så funker PRS-600 veldig godt til dette. Skjermen er svart-hvitt, men enkle tegninger for barn er bra tidsfordriv i bilen mens de plugger inn høretelefoner på den innebygde minijacken. Internminnet er lite, så om du vil ha noen lydbøker med deg, bør du investere i et SD-kort på noen gigabyte, så får du med lydboksamlinga også.
Ingen Palm
Sony Reader-serien er laget for å lese bøker. Og til akkurat dette funker serien kjempebra. Sony Reader fungerer ikke som noen notatbok, det finnes ikke kalender, du kan ikke lese epost. Men bokopplevelsen forsterkes av nettopp det at du ikke kan bli forstyrret under lesinga.
Minus
Nedturen med Sonye-serien er hastigheten. Både PRS-300 og PRS-600 er treige. Til og med å bla fra en side til en annen tar litt for mye tid; når det tar 1-2 sekunder fra du trykker på knappen til du er på neste side så er prosessorkapasitet ikke akkurat prioritert.
Touch-skjermen er heller ikke allverdens nyttig. Du kan bruke fingeren og dra over skjermen for å bla, men knapperaden under skjermen er vel så enkel å bruke.
Sony Reader-serien er nok også fjorårets modeller. Det er Galaxy Tab eller iPad som er på vei inn som breddeprodukt. Lesebrettene ligger an til å bli et nisjeprodukt for bokfolket. Men også lesebrettene kommer med nye modeller nå, og f.eks. ser Barnes & Nobles nye Android-baserte lesebrett veldig lovende ut!
Laste inn bøker
Lesebrettet har ingen WiFi. Så du må bruke USB for å flytte e-bøker og lydbøker inn på lesebrettet. Men mangelen på WiFi er heller en fordel enn en bakdel, som jeg nevnte ovenfor. Minnet er noe magert, så du bør investere i en ekstra SD minnebrikke.
Filformater
Det er epub og PDF som gjelder. Dersom ebøkene dine er lagret som epub eller PDF går det smertefritt å hente inn bøker på PRS-brettet.
Den digitale mediemenigheten i Oslo går i november mann av huse.
Nordiske Mediedager, Norwegian Online News Association (NONA) og IxDA Norge holder alle i løpet av november hvert sitt foredrag om digitale medietrender. Dette er spennende temaer om bruk av geolokasjon og ulike satsinger på Ipad. Det blir foredrag om forretningsmodeller, iPad, lesebrett, surfeplater og betalingsløsninger for web.
9 / 11: Hva er geolokasjon? Og hvorfor bør journalister bry seg om kart? Arrangeres ifm Nordiske Mediedager.
11 / 11: Dette gjør vi på iPad – NONA arrangerer møte om iPad-satsingen til ulike mediebedrifter.
27 / 11: iPad: Papirkvern eller nyhetsredning, arrangert av IXDA Oslo.
Som ivrig menighetsmedlem skal også jeg få med meg flere av disse. Vil tilhørerne la seg blende av siste svovelpredikant, eller får vi se litt etterlengtet digital debatt.
Hvilket av disse møtene skal du på?
Oslo-bandet Kjøter tråkker opp stier mellom Jokke, The Specials, Social Distortion og Raga Rockers. Fredag 8. oktober spilte de på Cafe Fiasco. Her er noen av bildene jeg tok under konserten:
Reportere Uten Grenser – journalistenes internasjonale presseorganisasjon – mener WikiLeaks må følge rådet fra Pentagon om ikke å frigi ytterligere data fra Afghanistan.
I et åpent brev til WikiLeaks-gründeren Julian Assange skriver organisasjonen at de «beklager den ekstreme uansvarligheten» nettstedet viste da de i juli publiserte 92.000 hemmelige dokumenter med hittil ukjente detaljer om krigen i Afghanistan. En slik «ubetenksomhet vil sette deres kilder i fare og true internetts framtid som et informasjonsmedium», skriver presseorganisasjonen. Norske internetteksperter mener Assange må være forsiktig:
- Slik jeg ser det er navnene uten betydning for samfunnsdebatten, samtidig som det er svært sannsynlig at publisering av navnene kan føre til at de blir likvidert. Publisering av dokumentene uten at navnene er sladdet vil være etisk forkastelig, sier Gisle Hannemyr til Ny Tid.
Dokumentene er hentet fra Pentagon og feltrapporter årene 2004 til 2010. NRKs beregninger på dataene viser 12 sivile ble drept i 2009 innenfor en fire mils radius rundt den norske leiren i Meymaneh. Tallet for 2009 er over dobbelt så høyt som antall drepte området i hele perioden 2004-2008. Rundt leiren i Meymaneh er det rapportert 99 hendelser i 2009, mot 33 hendelser året før. Til sammenligning var det i 2009 totalt 28 000 hendelser i landet.
Også menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty og Open Society Institute har skrevet til Assange og bedt ham om ikke å legge ut personsensitiv informasjon på nettstedet.
- Argumentet fra fra både Amnesty og Reportere Uten Grenser går ut på at ved å offentliggjøre disse navnene, utsetter man omtalte tredjepersoner for livsfare, sier Hannemyr.
I løpet av to uker kommer nye 15 000 rapporter fra WikiLeaks. Under en pressekonferanse i Stockholm 13. august bekreftet Assange at han ikke gir etter for presset om ikke å offentliggjøre de omstridte dokumentene.
- Denne artikkelen stod på trykk i Ny Tid 20. august 2010 — under Motmakt-spalten
- Tegn abonnement på Ny Tid nå
