Webbens historiske logo, designet av Robert Cailliau.

Proprietære applikasjoner fyller internett. Ulike selskaper utvikler alle mulige programmer for å tjene penger på nettet. Hvert selskap utvikler sine egne programmer, med tilhørende enorme utviklingskostnader. Det var situasjonen for 2o år sida.

Dette var før World  Wide Web tok over internett. WWW var oppfinnelsen som standardiserte informasjonsutveksling over internett. Tim Berners-Lee har blitt navngitt som oppfinneren av WWW. Internett feiret 40-årsjubileum i 2009, og WWW ble født i 20 år senere.

WWW skapte en åpen standardisering av hvordan kommersielle aktører brukte internett. Kunnskapen om WWW var åpen og fri. På denne måten  kunne selskapene effektivsere bruken av internett, og skape butikk her. WWW la grunnlaget for den kommersielle suksessen på internett, og et mangfold av teknologier basert på HTML har utviklet seg enormt gjennom de siste to tiår.

Tim Berners-Lee er fortsatt direktør for World Wide Web Consortium (W3C), den internasjonale standardiseringsorganisasjonen som koordinerer utviklingen av WWW.

Tim Berners-Lee på TED-konferansen 2009 i Long Beach, California. Foto: Wikimedia.

For deg med med nyinnkjøpt surfebrett, en Ipad, eller en Android-basert mobil oppleves igjen denne proprietære hverdagen. Med Iphone revolusjonerte Apple ikke bare hvordan folk jobber mobilt, men de revolusjonerte også hvordan nettet utvikler seg.

Grunnlaget ligger i en tilnærmet monopolsituasjon som Apple Inc har tilrevet seg med App Store. Apple har gjennom enormt god hardware,  sydd sammen med operativsystemer og programmer folk elsker, maktet å lukke det nettet Tim Berners Lee i sin tid åpnet opp med WWW.

Android-baserte mobiler har sin distribusjon av Apps gjennom Android Market, som er den eneste reelle konkurrenten til Apples App Store.

Overlever WWW den utviklingen Apple App Store og Android Market har skapt? Er webben død, spurte NRK-programmet Tekno 6. desember.

Dersom ditt firma ønsker å lage en Iphone-app må applikasjonen godkjennes av Apple Inc før den kan distribueres gjennom App Store. Denne godkjenningsprosessen er ikke bare lukket, men prosessen avgjøres også 100 prosent av Apples egne økonomiske interesser.

Én årsak til godkjenningsrutinen er at Apple ønsker å ha en viss kvalitetskontroll. For apps for Apple-produkter skal være skreddersydd og riktig tilpasset. Men like viktig er Apple Incs mulighet til å kontrollere at applikasjonen ikke utgjør noen kommersiell trussel mot Apple eller mot Apples monopolsituasjon.

Dette illustreres også gjennom den kontrollen Apple ønsker å ha med bruk av betalingsløsninger. Dersom applikasjonen er en form for nettbutikk må betalingsløsningen butikken velger seg være godkjent av Apple. I USA har Apple Inc en eksklusiv avtale med telefonselskapet AT&T.

Betaling av tjenester og varer via en Iphone-applikasjon må derfor ikke være i konflikt med AT&T. Dersom nettbutikken har en betalingsløsning via mobilregningen, der et annet teleselskap enn AT&T tjener penger, vil applikasjonen avvises av Apple Inc.

Norske Wimp møtte trøbbel hos Apple på grunn av sin kobling til Telenor. Wimp eies delvis av Telenor, og abonnementet på Wimp betales over mobilregninga. Dette ble en vanskelig sak for Aspiro, selskapet som har utviklet Wimp, men Iphone-applikasjonen ble godkjent til slutt.

Apple har kontroll over markedsutviklingen. Apple sitter på godkjenningsrutinene over hvem som får benytte det nye nettet.

Hvorfor skal ikke det samme skje igjen? Historien ser ut til å repetere seg: Både Microsoft og Apple var begge med i konkurransen om internett for 20 år siden. I kampen om nettet vant åpenheten. Prinsippene WWW er bygget på har siden 1990 gitt internettbrukere et åpent system for distribusjon av informasjon og programvare.

For 20 år siden fant ulike kommeriselle aktører sammen for å for å effektivisere utviklingen; for ingen ville i lengden tjene på å distribuere noe over internett dersom utviklings- og vedlikeholdskostnadene fortsatte på samme høye nivå. Selskapene klarte ikke å forsvare utviklingskostnadene ved å utvikle samme applikasjon til PC med Windows-operativsystem, til Macintosh og til Unix-baserte systemer.

Plattformuavhengigheten var premisset for utviklingen av WWW og HTML. Det spilte ikke lenger noen rolle om man var Windows-, Unix- eller Mac-bruker. I nettleseren fikk man uansett opp det man var ute etter.

Hvorfor skal kommersielle aktører i dag ønske å ta veien om kostnadene ved å utvikle egne applikasjoner for Iphone, for Android, for Ipad, for Windows, for Linux, for Adobe Air – for å nevne de viktigste plattformene. WWW fungerer i nettleser på alle mobile enheter.

Hvor mange kroner brukte Gyldendal på å lage sin Iphone-applikasjon om sopp? Hvor mange kroner ville det kostet Gyldendal å lage en webside tilpasset Iphone, med nøyaktig samme innhold? Førstnevnte app kun tilgjengelig på Iphone, sistnevnte tilgjengelig i enhver nettleser.

Svært mange av de proprietære applikasjonene som selskaper ønsker å smykke seg med vil dø hen. Monopolsituasjonen Apple etterstreber kan ikke holde, fordi åpenhet lønner seg også i 2010, akkurat som i 1990.

FAKTA

• 20. oktober 2010 fantes det 300 000 applikasjoner tilgjengelig i App Store
• App Store ble lansert juli 2008, tre måneder før konkurrenten Android Market
• I Android Market er 100 000 applikasjoner tilgjengelig.
• På WWW ble det per mai 2009 driftet 109,5 millioner websider, 74 prosent av disse i det kommersielle .com-domenet.
• Over en trillion unike webadresser er oppdaget av Google Search.

Galaxy Tab eller iPad? Om målet er å lese bøker bør du vurdere et lesebrett bygget for lesing fremfor surfing. Dette er min erfaring med Sony Reader-serien.

Boklesinga har fått en oppsving det siste året; først hadde jeg en PRS-300, men den forsvant på bussen (hei, lommetyv! håper du får gode bokopplevelser!). Jeg kjøpte så en PRS-600, som nå har fått fast bopæl i jakkelomma mi. Jeg er veldig glad for å ha en dings som ikke er på nett, et surfebrett som ikke forstyrrer meg med e-post. Dette brettet er laget for ett formål: å gi en behagelig leseopplevelse. 

Ordlister

Leseplata mi har en innebygget Oxford ordliste, noe som gjør det svært lettlest med engelsk litteratur. Når norske ebøker kommer i fullt monn på lesebrett håper jeg vi får se norske ordlister, og fremmedordbøker, ferdig installert. Dette gir merverdi på leseplata som man ikke får med en papirbok.

Lydbøker

Dersom du i tillegg liker lydbøker, eller om ungene liker å tegne mens de hører på sine lydbøker, så funker PRS-600 veldig godt til dette. Skjermen er svart-hvitt, men enkle tegninger for barn er bra tidsfordriv i bilen mens de plugger inn høretelefoner på den innebygde minijacken. Internminnet er lite, så om du vil ha noen lydbøker med deg, bør du investere i et SD-kort på noen gigabyte, så får du med lydboksamlinga også.

Ingen Palm

Sony Reader-serien er laget for å lese bøker. Og til akkurat dette funker serien kjempebra. Sony Reader fungerer ikke som noen notatbok, det finnes ikke kalender, du kan ikke lese epost. Men bokopplevelsen forsterkes av nettopp det at du ikke kan bli forstyrret under lesinga.

Minus

Nedturen med Sonye-serien er hastigheten. Både PRS-300 og PRS-600 er treige. Til og med å bla fra en side til en annen tar litt for mye tid; når det tar 1-2 sekunder fra du trykker på knappen til du er på neste side så er prosessorkapasitet ikke akkurat prioritert. 

Touch-skjermen er heller ikke allverdens nyttig. Du kan bruke fingeren og dra over skjermen for å bla, men knapperaden under skjermen er vel så enkel å bruke.

Sony Reader-serien er nok også fjorårets modeller. Det er Galaxy Tab eller iPad som er på vei inn som breddeprodukt. Lesebrettene ligger an til å bli et nisjeprodukt for bokfolket. Men også lesebrettene kommer med nye modeller nå, og f.eks. ser Barnes & Nobles nye Android-baserte lesebrett veldig lovende ut!

Laste inn bøker

Lesebrettet har ingen WiFi. Så du må bruke USB for å flytte e-bøker og lydbøker inn på lesebrettet. Men mangelen på WiFi er heller en fordel enn en bakdel, som jeg nevnte ovenfor. Minnet er noe magert, så du bør investere i en ekstra SD minnebrikke.

Filformater

Det er epub og PDF som gjelder. Dersom ebøkene dine er lagret som epub eller PDF går det smertefritt å hente inn bøker på PRS-brettet.

Den digitale mediemenigheten i Oslo går i november mann av huse.

Nordiske Mediedager, Norwegian Online News Association (NONA) og IxDA Norge holder alle i løpet av november hvert sitt foredrag om digitale medietrender. Dette er spennende temaer om bruk av geolokasjon og ulike satsinger på Ipad. Det blir foredrag om forretningsmodeller, iPad, lesebrett, surfeplater og betalingsløsninger for web.

9 / 11: Hva er geolokasjon? Og hvorfor bør journalister bry seg om kart? Arrangeres ifm Nordiske Mediedager.

11 / 11: Dette gjør vi på iPad – NONA arrangerer møte om  iPad-satsingen til ulike mediebedrifter.

27 / 11: iPad: Papirkvern eller nyhetsredning, arrangert av IXDA Oslo.

Som ivrig menighetsmedlem skal også jeg få med meg flere av disse. Vil tilhørerne la seg blende av siste svovelpredikant, eller får vi se litt etterlengtet digital debatt.

Hvilket av disse møtene skal du på? 

Funksjonaliteten er begrenset til tekst: Ingen lyd, ingen bilder. Men til å lese bøker skal PRS-300 være suveren. Ser fram til pakke i posten!

Er du i ferd med å kjøpe en leseplate så anbefales Eirik Newths vurdering av ulike modeller for ulike brukergrupper.

Se demo på You Tube av Sony PRS-300:

Lengre grundig intro:

Kort sammenligning mellom PRS-300, PRS-505 og PRS-600:

Opplagt? Ja, allikvel, en ofte en glemt eller nedprioritert faktor. For publiseringsløsningen, bloggen eller nettstedet må fylles med godt innhold for å være relevant for de brukerne man ønsker skal besøke nettstedet om igjen og om igjen.

Desverre, altfor ofte når jeg leser om brukervennlighet og brukeropplevlser på nett så leser jeg om hvordan kommunikasjon på nett bør foregå. Selv om mantraet er content is king – innhold, innhold, innhold – så hører vi lite fra den kanten om, ja nettopp, innholdet.

Hva ønsker du å formidle? Har du noe meningsfylt å formidle? Svaret er gjerne ja.

Dette meningsfylte innholdet må dyrkes. Man kan sminke innhold så godt man klarer – man kan satse på cms og webdesign til det tyter ut av telnet-porten – men det opplagte ankepunktet er: Klarer du ikke å produsere godt innhold så hjelper det lite med lag på lag med sminke. Enkelte selskaper lever av å selge sminke til nettsteder.Og de er svært gode på å selge.

Rundt om i den norske medieverdenen er det folk som lever av å produsere innhold som mister jobbene sine. Finanskrisa akselererte oppsigelsestempoet i norske forlag og mediehus. Det hjelper lite å begynne med sminke den dagen kollegaene dine mister jobbene sine. Sexy webdesign redder ikke dårlig innhold.

Godt innhold er ryggraden i ethvert mediehus. Å spare ved å kutte fra ryggraden er ingen sunn måte å slanke en bedrift på. Mediehus som satser på sminke mens de samtidig kutter fra ryggraden er tvers igjennom usmakelige.

Redaktøransvaret og den kritiske journalistikken har uteblitt fra nrkbeta.no mener folk og bransjer som har kommet i skuddlinja til Øyvind Solstad, Eirik Solheim og Co.

Det er allikevel ikke til å komme bort i fra at NRK Beta er den mest leste og mest siterte bransjebloggen innafor nettopp teknologi og nye medier.

18. desember ble det offentliggjort at NRK Forlaget “legger om driften”, som det så pent heter når ansatte mister jobben – 5 ansatte må gå. NRK Forlaget utgir også bøker, men det er digitale medier som lydbøker og DVD som har drevet omsetningen. NRKs sandkasse for teknologi og nye medier har kanskje ikke vært den ressursen som NRK håpet på?

NRK Beta har det siste året funnet opp kruttet hver uke så la oss nå liste opp noen alternative bransjeblogger.

Denne opplistingen er ingen rangering, men et utdrag av de bloggene innafor skjæringen tekno/kultur som jeg sjøl finner interessante akkurat nå:

Vox Publica. Screenshot.

Siden jeg oppdaget Vox Publica for noen måneder tilbake har redaktør Olav Anders Øvrebø skapt en blogg som tar opp krysningspunktene mellom teknologi og ytringsfrihet på en kjempespennende måte. Temaene spenner fra illustrasjon, programmering som journalistikk til debatt om mediefinansiering. Her har man klart å skape et nettsted, hvor fagfolk på en lettfattelig måte har skapt et bransjested som engasjerer mediefolk, forlagsfolk, teknologer og netthoder. Utgiver er Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

Der nrkbeta.no er tribunesupporteren som ukritisk hyller alt som lukter tekno og sosiale medier er kanskje dette den mer akademiske og kritiske halvbroren.

Skrivekollektivet er en gjeng skribenter som ikke begrenser seg til temaet teknologi – men formatet er definitivt bygget på nye medier. Sju meningsbærende skribenter gir utttrykk for et ønske om å koordinere kreftene sine. Med bloggen som verktøy og sosiale medier som arena får gjengen ut budskapet sitt. Ofte mye bra lesestoff!

» Les Skrivekollektivet.com på Facebook og Twitter.

Eirik Newth er en som presenterer seg selv som forfatter, formidler og framtidstenker. Eirik har vært aktiv i den offentlige debatten omkring e-bøker og e-bokas betydning for forlagsbransjen – en debatt jeg sjøl følger nært. Bloggen hans er verdt å lese for de som engasjerer seg i alt fra rettigheter på nettet, via e-bøker til sci-fi.

Også Eirik forsøker seg på en liste over årets mest interessante blogger.

Litteraturen blir rikere av blogger som Bokmerker.org. Sammen med en aktiv twitter-konto kan du med denne bloggen følge bokbransjen fra sidelinja.

Ja, her er det mye bokanmeldelser. Men bloggen fylles ut av kommentarer og bredere betraktninger om litteraturverdenen som gjør den verdt å følge.

Allikevel, jeg får følelsen av at denne bloggen bruker nettet til å skrive om tekst trykket på bokpapir. I seg selv en trist affære.

Og, når bloggen forsøker å være Klassekampens bokmagasin på nett, da går man i en uopplagt felle. For hvorfor ikke bruke nettet bedre, dere er jo på god vei. Ta i bruk det mediet som dere tydeligvis behersker; kommentér og betrakt kulturen, men vinklingen må være sett fra det mediet dere benytter.

I All Enkelhet er firmabloggen til NetLife Research, et konsulentselskap som leverer tjenester innenfor brukeropplevelse og brukervennlighet på nett.

Dette er et av de mer spennende selskapene i sin sjanger – et selskap som hjelper deg med å kommunisere bedre på nett. Selskapet leverer også en av de mer innholdsrike firmabloggene i denne gata. NetLife vet at du må fylle en blogg med innhold om den skal være relevant.

Fagområdene brukervennlighet og brukeropplevelser hentes fram i full bredde på Brukskvalitet.no – en fagblogg drevet av produktdesignere og interaksjonsdesignere. Oppdaget bloggen nylig, men ser lovende ut! – ikke minst fordi den ser ut til å ønske å favne bredere enn bare design for web.

Nesten halvparten av journalistene som deltok i undersøkelsen mener at Twitter vil bli stadig viktigere for research-arbeidet. Enda flere mener at Twitter inneholder mye sladder.

Dagens næringsliv refererte hovedpunktene i undersøkelsen:

50 prosent av de 132 spurte journalistene og redaktørene bruker Twitter, men bare 28 prosent av har noengang skrevet en Twitter-melding.

En tredjedel av de tvitrende journalistene skriver meldinger ukentlig eller oftere.

Dialogen på nettet: Den sosiale mediaguiden Mashable publiserte nylig Journalistens guide til Facebook. Hvordan kan en journalist bruke nettsamfunnet Facebook til å få tips, til å holde kontakt med ulike kilde og miljøer, og å nå ut til et publikum? Og ikke minst:

Journalistikk handler om dialog – Facebook tilbyr enkel toveis-kommunikasjon mellom journalist og svært mange lesere.

Argumentet om dialog gjelder såklart ikke bare Facebook – men er et argument for at journalister må benytte sosiale medier for å snakke med sine lesere.

Twitter og Facebook har blitt arbeidsredskap for mange journalister.

- Journalister har en tendens til å være “early adopters” og tilegne seg nye vaner før resten av befolkningen gjør det. Det så vi med Facebook i 2007, og tendensen ser ut til å gjenta seg med Twitter. Journalistene kommer først, folket kommer etter, skriver Sermo på sine nettsider.

Tvitrer på prøve: Morgenbladets samfunnsredaktør Frank Rossavik sier selv han “tvitrer på prøve” – hans kommentar “Alt dette fine nye” skapte umiddelbart debatt på Twitter – med Rossavik selv som engasjert debattant.

En mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

Vi krever at regjeringen sier ifra nå før valget om de vil gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. Å ikke ta stilling, slik regjeringen har gjort i over tre år, er det samme som stilltiende aksept.

Regjeringen må ta stilling – si nei til datalagringsdirektivet!

Initiativtaker: CarlChristian.net

Følgende støtter saken og har samme eller et lignende innlegg på sin blogg – gjør det du også!

Vidar Haagensen, journalist
Lars-Henrik Paarup Michelsen, 2.kandidat – Hordaland Venstre
Mads Munthe-Kaas, Bergen Venstre
Carl Christian Grøndahl, Bergen Venstre
Vox Populi; Blogger Knut Johannessen
Virrvarr; Blogger Ida Jackson
Per Aage Pleym Christensen, Liberaleren
Even Sandvold Roland, evensr/#drittunge
Torstein Dahle, Partileder Rødt
Robert Sørensen, www.teknonytt.com
Boye Bjerkholt, Leder Skedsmo Venstre
Runar Mæland, ungdomskandidat Hordaland Venstre
Jonas Eilertsen, 1. nestleder Unge Venstre
Tanketom, Andreas H. Opsvik
Jon Lien, master på Politisk Økonomi
Svein Ølnes, It-forsker & bonde
Stian Skår Ludvigsen, Statistiker – valgprognose
Bjørn Magne Solvik, høyremann i Nordkapp
Erlend Sand, Leder Europeisk Ungdom
Bjørn Stærk, Blogger
Bjørge Solli, Blogger
Bjørn Smestad, Lærer
Odd Bovim, Blogger & advokat

Du kan bli med ved å bruke denne teksten eller en variant av den på egen nettside. Du kan også støtte saken ved å spre budskapet på twitter, facebook, origo eller andre nettsteder du anser som relevante. Du kan også snakke med folk du møter på jobben, hjemme, på kafe og i ferien. Du bør også signere oppropet mot EUs datalagringsdirektiv, melde deg inn i facebookgruppa mot direktivet og støtte liberalerens epostkampanje. Dersom du vil lære mer kan du starte med EMK artikkel 8 og Reservasjonsrett EØS

“Regjeringa må ta stilling nå – si nei til datalagringsdirektivet!” er publisert med lisensen Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Norway License. I korthet betyr det at du fritt kan bruke denne teksten (til og med gjøre endringer) på egne sider, så lenge du bruker samme lisens og lenker tilbake til denne siden.

Khomeini brukte kassetter for å spre sitt budskap før revolusjonen i 1979.

På 70-tallet stod den ukjente skriftlærde Khomeini fram som en samlende leder. I taler og artikler hudflettet han sjahstyret. Khomeini ble sendt i eksil, men talene hans ble spredt på tusenvis av kassetter via moskeene.

Mens revolusjonen i 1979 er blitt kalt “kassettrevolusjonen” opplever vi i 2009 at sosiale medier er kanalen som iranske myndigheter ikke klarer å stoppe. På 40 år har 140 tegn fått enorm kraft.

16. juni ba amerikanske myndigheter Twitter om å droppe en rutinemessig nedetid på serverne. På grunn av den akutte situasjonen i Iran var det denne dagen spesielt viktig at alle mulige informasjonskanaler ble holdt åpne.

Twitter-ledelsen valgte å flytte driftsstansen fra mandag til tirsdag – men avviste at beslutningen skyldtes press fra amerikanske myndigheter.

Journalister og mediefolk ble sparket ut av Iran samtidig med at millioner tok til gatene for å protestere mot valgjukset noen dager i forveine. Ytringsfriheten ble satt helt til side og mens vestlige medier fikk stadige tøffere kår i landet ble sosiale medier som Twitter, YouTube, Flickr en måte å få ut tekst og bilder om den akutte situasjonen i landet.

Enkelte har påstått at Iran gjør for Twitter det Irakkrigen i 1990 gjorde for CNN. Eller som Hege Ulstein i Dagsavisen sier, plutselig ble Twitter viktig.

Iran har vært kjent for svært mange aktive bloggere som i flere år har trosset sensuren i landets kontrollerte media. Etter valgfusket i landet for to uker siden har iranske myndigheter forsøkt å skru til alle mulige kanaler på nettet.

På Twitter har det på samme tid blitt spredd rundt åpne nettadresser hvor Iranske bloggere kan komme gjennom.

- Det lar seg ikke gjøre å stanse sosiale medier som Twitter og Facebook, sa NRKs medieutvikler Eirik Solheim.

Det var Tim O’Reilly som i 2004 brukte betegnelsen web 2.0 om de nye sosiale mediene. Web 1.0 var enveis kommunikasjon. Web 2.0 er det intelligente nettet av kommuniserende brukere.

Det folkelige engasjementet på Twitter har gitt oss et folkelig opprør på nettet.

Det har dukket opp brukerguider til hvordan selv bidra positivt i Twitter-protestene mot det iranske valget.

Som en solidaritetsaksjon har mange Twitter-venner nå fått grønne bilder. Det har gått en farsott om at man skal hjelpe befolkningen i Iran ved å skifte ut sitt profilbilde til et tilsvarende grønt et.

Plutselig er mange internasjonale bloggere og twitrere nå også bosatt i Iran – i følge stadig flere Twitter-profiler. Om du endrer Twitter-adresse til Tehran – og tidssonen til Tehran +3.30 – blir det vanskeligere for overvåkerne å finne de virkelige bloggerne som ønsker å få informasjon ut av landet.

Men nettet er også et flyktig medium. Michael Jacksons død tok knekken på #iranelection som heteste tema på Twitter denne uka…

Sjekk ut disse Twitter-kontoene fra Iran:

[twitter.com/openiran] [twitter.com/persiankiwi] [twitter.com/madyar] [twitter.com/iranelections]