23. juli:

Blaming Muslims – yet again — Intervju med Ali Esbati — Al Jazeera

Eyewitness to Norwegian Massacre: Survivor Recalls Attack at Island Youth Camp — Ali Esbati intervjuet hos Democracy Now

Galaxy Tab eller iPad? Om målet er å lese bøker bør du vurdere et lesebrett bygget for lesing fremfor surfing. Dette er min erfaring med Sony Reader-serien.

Boklesinga har fått en oppsving det siste året; først hadde jeg en PRS-300, men den forsvant på bussen (hei, lommetyv! håper du får gode bokopplevelser!). Jeg kjøpte så en PRS-600, som nå har fått fast bopæl i jakkelomma mi. Jeg er veldig glad for å ha en dings som ikke er på nett, et surfebrett som ikke forstyrrer meg med e-post. Dette brettet er laget for ett formål: å gi en behagelig leseopplevelse. 

Ordlister

Leseplata mi har en innebygget Oxford ordliste, noe som gjør det svært lettlest med engelsk litteratur. Når norske ebøker kommer i fullt monn på lesebrett håper jeg vi får se norske ordlister, og fremmedordbøker, ferdig installert. Dette gir merverdi på leseplata som man ikke får med en papirbok.

Lydbøker

Dersom du i tillegg liker lydbøker, eller om ungene liker å tegne mens de hører på sine lydbøker, så funker PRS-600 veldig godt til dette. Skjermen er svart-hvitt, men enkle tegninger for barn er bra tidsfordriv i bilen mens de plugger inn høretelefoner på den innebygde minijacken. Internminnet er lite, så om du vil ha noen lydbøker med deg, bør du investere i et SD-kort på noen gigabyte, så får du med lydboksamlinga også.

Ingen Palm

Sony Reader-serien er laget for å lese bøker. Og til akkurat dette funker serien kjempebra. Sony Reader fungerer ikke som noen notatbok, det finnes ikke kalender, du kan ikke lese epost. Men bokopplevelsen forsterkes av nettopp det at du ikke kan bli forstyrret under lesinga.

Minus

Nedturen med Sonye-serien er hastigheten. Både PRS-300 og PRS-600 er treige. Til og med å bla fra en side til en annen tar litt for mye tid; når det tar 1-2 sekunder fra du trykker på knappen til du er på neste side så er prosessorkapasitet ikke akkurat prioritert. 

Touch-skjermen er heller ikke allverdens nyttig. Du kan bruke fingeren og dra over skjermen for å bla, men knapperaden under skjermen er vel så enkel å bruke.

Sony Reader-serien er nok også fjorårets modeller. Det er Galaxy Tab eller iPad som er på vei inn som breddeprodukt. Lesebrettene ligger an til å bli et nisjeprodukt for bokfolket. Men også lesebrettene kommer med nye modeller nå, og f.eks. ser Barnes & Nobles nye Android-baserte lesebrett veldig lovende ut!

Laste inn bøker

Lesebrettet har ingen WiFi. Så du må bruke USB for å flytte e-bøker og lydbøker inn på lesebrettet. Men mangelen på WiFi er heller en fordel enn en bakdel, som jeg nevnte ovenfor. Minnet er noe magert, så du bør investere i en ekstra SD minnebrikke.

Filformater

Det er epub og PDF som gjelder. Dersom ebøkene dine er lagret som epub eller PDF går det smertefritt å hente inn bøker på PRS-brettet.

Den digitale mediemenigheten i Oslo går i november mann av huse.

Nordiske Mediedager, Norwegian Online News Association (NONA) og IxDA Norge holder alle i løpet av november hvert sitt foredrag om digitale medietrender. Dette er spennende temaer om bruk av geolokasjon og ulike satsinger på Ipad. Det blir foredrag om forretningsmodeller, iPad, lesebrett, surfeplater og betalingsløsninger for web.

9 / 11: Hva er geolokasjon? Og hvorfor bør journalister bry seg om kart? Arrangeres ifm Nordiske Mediedager.

11 / 11: Dette gjør vi på iPad – NONA arrangerer møte om  iPad-satsingen til ulike mediebedrifter.

27 / 11: iPad: Papirkvern eller nyhetsredning, arrangert av IXDA Oslo.

Som ivrig menighetsmedlem skal også jeg få med meg flere av disse. Vil tilhørerne la seg blende av siste svovelpredikant, eller får vi se litt etterlengtet digital debatt.

Hvilket av disse møtene skal du på? 

Reportere Uten Grenser – journalistenes internasjonale presseorganisasjon – mener WikiLeaks må følge rådet fra Pentagon om ikke å frigi ytterligere data fra Afghanistan.

I et åpent brev til WikiLeaks-gründeren Julian Assange skriver organisasjonen at de «beklager den ekstreme uansvarligheten» nettstedet viste da de i juli publiserte 92.000 hemmelige dokumenter med hittil ukjente detaljer om krigen i Afghanistan. En slik «ubetenksomhet vil sette deres kilder i fare og true internetts framtid som et informasjonsmedium», skriver presseorganisasjonen. Norske internetteksperter mener Assange må være forsiktig:

- Slik jeg ser det er navnene uten betydning for samfunnsdebatten, samtidig som det er svært sannsynlig at publisering av navnene kan føre til at de blir likvidert. Publisering av dokumentene uten at navnene er sladdet vil være etisk forkastelig, sier Gisle Hannemyr til Ny Tid.

Dokumentene er hentet fra Pentagon og feltrapporter årene 2004 til 2010. NRKs beregninger på dataene viser 12 sivile ble drept i 2009 innenfor en fire mils radius rundt den norske leiren i Meymaneh. Tallet for 2009 er over dobbelt så høyt som antall drepte området i hele perioden 2004-2008. Rundt leiren i Meymaneh er det rapportert 99 hendelser i 2009, mot 33 hendelser året før. Til sammenligning var det i 2009 totalt 28 000 hendelser i landet.

Også menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty og Open Society Institute har skrevet til Assange og bedt ham om ikke å legge ut personsensitiv informasjon på nettstedet.

- Argumentet fra fra både Amnesty og Reportere Uten Grenser går ut på at ved å offentliggjøre disse navnene, utsetter man omtalte tredjepersoner for livsfare, sier Hannemyr.

I løpet av to uker kommer nye 15 000 rapporter fra WikiLeaks. Under en pressekonferanse i Stockholm 13. august bekreftet Assange at han ikke gir etter for presset om ikke å offentliggjøre de omstridte dokumentene.

• Denne artikkelen stod på trykk i Ny Tid 20. august 2010 — under Motmakt-spalten
• Tegn abonnement på Ny Tid nå

» Nye tider [Dagsavisen, 15. mai]

» Eierskifte med emosjoner [Aftenposten, 14. mai]

» Nye muligheter [Ny Tid, 14. mai]

» Ny Tids nye eiere i byen [Journalisten, 14.mai]

» Bak Freedom Forums fasade [Manifest Analyse, 12. mai]

» Ny Tid-salg får stryk [Dagsavisen, 11. mai]

» Våre redaksjonelle verdier [Ny Tid, 11. mai]

» Ny Tid får internasjonale eiere [Ny Tid, 10. mai]

Funksjonaliteten er begrenset til tekst: Ingen lyd, ingen bilder. Men til å lese bøker skal PRS-300 være suveren. Ser fram til pakke i posten!

Er du i ferd med å kjøpe en leseplate så anbefales Eirik Newths vurdering av ulike modeller for ulike brukergrupper.

Se demo på You Tube av Sony PRS-300:

Lengre grundig intro:

Kort sammenligning mellom PRS-300, PRS-505 og PRS-600:

Opplagt? Ja, allikvel, en ofte en glemt eller nedprioritert faktor. For publiseringsløsningen, bloggen eller nettstedet må fylles med godt innhold for å være relevant for de brukerne man ønsker skal besøke nettstedet om igjen og om igjen.

Desverre, altfor ofte når jeg leser om brukervennlighet og brukeropplevlser på nett så leser jeg om hvordan kommunikasjon på nett bør foregå. Selv om mantraet er content is king – innhold, innhold, innhold – så hører vi lite fra den kanten om, ja nettopp, innholdet.

Hva ønsker du å formidle? Har du noe meningsfylt å formidle? Svaret er gjerne ja.

Dette meningsfylte innholdet må dyrkes. Man kan sminke innhold så godt man klarer – man kan satse på cms og webdesign til det tyter ut av telnet-porten – men det opplagte ankepunktet er: Klarer du ikke å produsere godt innhold så hjelper det lite med lag på lag med sminke. Enkelte selskaper lever av å selge sminke til nettsteder.Og de er svært gode på å selge.

Rundt om i den norske medieverdenen er det folk som lever av å produsere innhold som mister jobbene sine. Finanskrisa akselererte oppsigelsestempoet i norske forlag og mediehus. Det hjelper lite å begynne med sminke den dagen kollegaene dine mister jobbene sine. Sexy webdesign redder ikke dårlig innhold.

Godt innhold er ryggraden i ethvert mediehus. Å spare ved å kutte fra ryggraden er ingen sunn måte å slanke en bedrift på. Mediehus som satser på sminke mens de samtidig kutter fra ryggraden er tvers igjennom usmakelige.

Redaktøransvaret og den kritiske journalistikken har uteblitt fra nrkbeta.no mener folk og bransjer som har kommet i skuddlinja til Øyvind Solstad, Eirik Solheim og Co.

Det er allikevel ikke til å komme bort i fra at NRK Beta er den mest leste og mest siterte bransjebloggen innafor nettopp teknologi og nye medier.

18. desember ble det offentliggjort at NRK Forlaget “legger om driften”, som det så pent heter når ansatte mister jobben – 5 ansatte må gå. NRK Forlaget utgir også bøker, men det er digitale medier som lydbøker og DVD som har drevet omsetningen. NRKs sandkasse for teknologi og nye medier har kanskje ikke vært den ressursen som NRK håpet på?

NRK Beta har det siste året funnet opp kruttet hver uke så la oss nå liste opp noen alternative bransjeblogger.

Denne opplistingen er ingen rangering, men et utdrag av de bloggene innafor skjæringen tekno/kultur som jeg sjøl finner interessante akkurat nå:

Vox Publica. Screenshot.

Siden jeg oppdaget Vox Publica for noen måneder tilbake har redaktør Olav Anders Øvrebø skapt en blogg som tar opp krysningspunktene mellom teknologi og ytringsfrihet på en kjempespennende måte. Temaene spenner fra illustrasjon, programmering som journalistikk til debatt om mediefinansiering. Her har man klart å skape et nettsted, hvor fagfolk på en lettfattelig måte har skapt et bransjested som engasjerer mediefolk, forlagsfolk, teknologer og netthoder. Utgiver er Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

Der nrkbeta.no er tribunesupporteren som ukritisk hyller alt som lukter tekno og sosiale medier er kanskje dette den mer akademiske og kritiske halvbroren.

Skrivekollektivet er en gjeng skribenter som ikke begrenser seg til temaet teknologi – men formatet er definitivt bygget på nye medier. Sju meningsbærende skribenter gir utttrykk for et ønske om å koordinere kreftene sine. Med bloggen som verktøy og sosiale medier som arena får gjengen ut budskapet sitt. Ofte mye bra lesestoff!

» Les Skrivekollektivet.com på Facebook og Twitter.

Eirik Newth er en som presenterer seg selv som forfatter, formidler og framtidstenker. Eirik har vært aktiv i den offentlige debatten omkring e-bøker og e-bokas betydning for forlagsbransjen – en debatt jeg sjøl følger nært. Bloggen hans er verdt å lese for de som engasjerer seg i alt fra rettigheter på nettet, via e-bøker til sci-fi.

Også Eirik forsøker seg på en liste over årets mest interessante blogger.

Litteraturen blir rikere av blogger som Bokmerker.org. Sammen med en aktiv twitter-konto kan du med denne bloggen følge bokbransjen fra sidelinja.

Ja, her er det mye bokanmeldelser. Men bloggen fylles ut av kommentarer og bredere betraktninger om litteraturverdenen som gjør den verdt å følge.

Allikevel, jeg får følelsen av at denne bloggen bruker nettet til å skrive om tekst trykket på bokpapir. I seg selv en trist affære.

Og, når bloggen forsøker å være Klassekampens bokmagasin på nett, da går man i en uopplagt felle. For hvorfor ikke bruke nettet bedre, dere er jo på god vei. Ta i bruk det mediet som dere tydeligvis behersker; kommentér og betrakt kulturen, men vinklingen må være sett fra det mediet dere benytter.

I All Enkelhet er firmabloggen til NetLife Research, et konsulentselskap som leverer tjenester innenfor brukeropplevelse og brukervennlighet på nett.

Dette er et av de mer spennende selskapene i sin sjanger – et selskap som hjelper deg med å kommunisere bedre på nett. Selskapet leverer også en av de mer innholdsrike firmabloggene i denne gata. NetLife vet at du må fylle en blogg med innhold om den skal være relevant.

Fagområdene brukervennlighet og brukeropplevelser hentes fram i full bredde på Brukskvalitet.no – en fagblogg drevet av produktdesignere og interaksjonsdesignere. Oppdaget bloggen nylig, men ser lovende ut! – ikke minst fordi den ser ut til å ønske å favne bredere enn bare design for web.

Nesten halvparten av journalistene som deltok i undersøkelsen mener at Twitter vil bli stadig viktigere for research-arbeidet. Enda flere mener at Twitter inneholder mye sladder.

Dagens næringsliv refererte hovedpunktene i undersøkelsen:

50 prosent av de 132 spurte journalistene og redaktørene bruker Twitter, men bare 28 prosent av har noengang skrevet en Twitter-melding.

En tredjedel av de tvitrende journalistene skriver meldinger ukentlig eller oftere.

Dialogen på nettet: Den sosiale mediaguiden Mashable publiserte nylig Journalistens guide til Facebook. Hvordan kan en journalist bruke nettsamfunnet Facebook til å få tips, til å holde kontakt med ulike kilde og miljøer, og å nå ut til et publikum? Og ikke minst:

Journalistikk handler om dialog – Facebook tilbyr enkel toveis-kommunikasjon mellom journalist og svært mange lesere.

Argumentet om dialog gjelder såklart ikke bare Facebook – men er et argument for at journalister må benytte sosiale medier for å snakke med sine lesere.

Twitter og Facebook har blitt arbeidsredskap for mange journalister.

- Journalister har en tendens til å være “early adopters” og tilegne seg nye vaner før resten av befolkningen gjør det. Det så vi med Facebook i 2007, og tendensen ser ut til å gjenta seg med Twitter. Journalistene kommer først, folket kommer etter, skriver Sermo på sine nettsider.

Tvitrer på prøve: Morgenbladets samfunnsredaktør Frank Rossavik sier selv han “tvitrer på prøve” – hans kommentar “Alt dette fine nye” skapte umiddelbart debatt på Twitter – med Rossavik selv som engasjert debattant.