Kontroversiell norsk klimafinansiering
Denne artikkelen ble trykket i Motmakt-spalten — Ny Tid #45 / 2009.
Norge har blitt den største giveren til Verdensbankens nye klimafond for karbonfangst og -lagring. – Norge bidrar til å legitimere en institusjon som sivilsamfunn i sør mener bør holdes langt unna klimafinansiering, sier Ingrid Harvold Kvangraven fra Slett U-landsgjelda (SLUG).
Norge gir 35 millioner kroner til et nytt klimafond i Verdensbanken og blir dermed den største giveren til fondet. Klimafondet har blitt opprettet for å styrke kompetansen på karbonfangst og -lagring (CCS) i utviklingsland. Fondet ble etablert 3. desember og er utformet i samarbeid mellom Norge, Verdensbanken og Global CCS Institute i Australia.
En rekke sivilsamfunnsorganisasjoner og miljøaktivister er svært skeptiske til Verdensbankens troverdighet og involvering i klimafinansiering:
– Gjennom FNs klimakonvensjon fra 1992 forpliktes industrialiserte land til å gjøre finansielle ressurser tilgjengelige for at utviklingsland skal kunne redusere utslipp, og for å hjelpe dem med å tilpasse seg klimaendringene. Verdensbankens klimafond undergraver FN-prosessen, sier Kvangraven fra SLUG, til Ny Tid.
Verdensbankens rolle i klimafinansiering er et viktig tema for land fra sør som deltar i København denne uka. Her vil de kreve at rike land betaler regninga for fattige lands klimatilpasning og at dette skal skje gjennom andre institusjoner enn Verdensbanken.
– Teknologisamarbeid er viktig for å bidra til utvikling og samtidig redusere klimagassutslippene. Med dette fondet sender vi et klart signal til u-landene om at vi ønsker å legge til rette for samarbeid på karbonfangst og -lagring, sa miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i en pressemelding 4. desember.
