Smittsom Kjøter
Rock på norsk ser sjelden så levende ut. Med låter som spriker behagelig fra norsk hardcore til svensk trallpønk. Kjøter er tidvist pompøst og svulstig, som rock på norsk ofte blir. Men sjelden så bånn ærlig.
Denne Kjøteren smitter glede over å spille låtene sine live. Foran et publikum på rundt 50 betaltende spiller bandet som om det skulle stått om livet. Frontmann Torkil Hvidsten spyr opp mageinnholdet backstage fordi han har gitt alle sine krefter for publikum.
Rock på norsk er en skummel sjanger å prøve seg på. Fallhøyden er stor. Med pretansiøse tekster om kjærlighet, med vikingpoplåta Nordavind, som forøvrig minner litt om Strebers gamle klassiker “Högervindar”, med låtene “Stilleste gutt på sporvogn nummer ni” og “Lukta av lykke” leveres ett norskspråklig sett med en sjelden bredde.
Låtene spriker, helt fra den hardcore-aktige “Inshallah” om Palestina-konflikten, til Jacob Sandes “Trur eg”. Jeg vet at bandet klarte dette spranget på Skuret. Du som ikke var der kan se noen bilder her:
Bandet består av rutinerte musikere, men kvartetten leverte denne kvelden sin fjerde konsert. Visst fikk bandet bedre lyd og publikum bedre teknikk på forrige konserten på Café Fiasco, men publikum fikk et bedre reportoar denne varme sommerkvelden.
Mange valgte nok festivaler eller en øl på Hovedøya akkurat denne svette kvelden, men de som valgte å legge igjen svetten på Skuret i kveld fikk valuta for hver dråpe.
Jeg så bandets debut på B-festivalen 2008. Det var en skranglete affære som hintet om gode poplåter. Spranget derfra til det settet som Kjøter leverer i dag er kjempestort.
Bandet begynner å bli interessant uttafor den menigheta som springer ut fra Prikkedød og Carl Berner Sound System.
Denne bikkja fråder morsom poprock.
